Bokelskere.no

Hun var svært vakker, og ikke på den vanlige måten, det var noe stygt og vanskelig i ansiktet hennes som gjorde at det var spesielt vakkert

Og det er noe i lykken som gjør at man glemmer. Et søtaktig, hvitt stoff som spres rundt i kroppen med blodet og trenger inn i alle kroppens organer og pumpes ut i hendene og fingrene, ut i beina og pikken, opp i ansiktet og inn i øynene, ut i ørene, inn i nesen, inn i munnen og tungen, ut i huden. Det er noe i lykken som gjør at alt blir nytt, at fortiden forsvinner, man blir uoppmerksom og mister konsentrasjonen; jeg glemte hvor vanskelig kjærligheten er.

Og det er noe i lykken som legger seg over kroppen. En ny hud, den vokser over den gamle, en tynn, fin, voksaktig hud som strekker og føyer seg nøyaktig og mykt over kroppen; jeg la ikke lenger merke til hvordan hun hadde det.

Og det er noe i lykken som legger seg over øynene. En tynn, umerkelig hinne, gjennomsiktig, som vann, eller glass, ikke ubehagelig, nei, en god, fin hinne over øynene, den slører blikket, sløver øynene; jeg så henne ikke.

Vi spiste, drakk vin, og så elsket vi; det kan jeg ikke tenke på.