Bokelskere.no

"For å forstå en skog, må man klatre opp i mer en ett tre". Gert Nygårdshaug i Chimera.

Vi er inne i en ny middelalder, kanskje mørkere enn noensinne. En ny slags egoistisk og hovmodig åndelighet, religiøsitet, blant oss i de rike landene gjør at vi stenger oss inne og ikke vil slippe andre til. Vi er blitt et korrumpert folkeferd.

Det hjalp lite å frede pandaer og indiske tigre - de store og vakre dyrene - om habitatet de levde i manglet disse små, mange ikke særlig vakre, krypene; de viktige organismene som var fundamentet for hele næringspyramiden; enkelt for en økolog å forstå, men som oftest vanskelig å begripe for de som hadde makt og skulle forvalte.

"og hva så?" Cevalos stemme var med ett skarp."Når vi sitter her, dypt inne i jungelen og opplever våre egne små tragedier, så er dette ingenting mot det som skjer utenfor oss.Og nå snakker jeg ikke om klima. Jeg snakker om vår rases udugelighet, vår mangel på toleranse, solidaritet, å kunne løse problemer, konflikter uten vold.Alt har bare blitt mye mye verre siden...." Hun pekte på en av de små høytalerne på veggen som nå spilte Albinonis Adagio.

En voksen manns gråt kan komme stille og vare lenge

Vi er i evigheten, vi er midt i mellom, vi er oppe, vi er nede og ingen målestokk eller vekt kan si noe sikkert om hvor vi er eller hva vi er, fordi det ikke har noen som helst hensikt.