Bokelskere.no

De flokket seg rundt sine skriftlærde som geiteflokken rundt gjeteren sin på Gileads fjell. Hvis han sa at de ikke skulle reise, da reiste de ikke. Aldri blir troen så steil og sta som i prøvelsens stund.

Disse menneskene tjatret nok ikke bare om vær og vind eller utvekslet matoppskrifter. De snakket, på russisk, om vonde rykter, om mord og brann, om flukt og forvirring, om fortvilelse. ……Fuglefangeren har spent ut nettet sitt og jaget opp en sverm av fugler som bakser redde og fortvilte mot de lumske maskene. Noen har sluppet igjennom, de har søkt tilflukt i Litauen, men kan de føle seg trygge der? Ingen rundt bordet har lenger tro på det. Men finnes det noen mulighet til å komme seg vekk i en verden der aller grenser er stengt?

Å, så ofte jeg hadde våknet slik, ikke til svarttrostens melankoli, men til den øde stillheten den synes å slippe de sorgfulle strofene sine ut i. Så mange ganger jeg hadde kavet meg ut av senga og klamret meg til søster mens vi ilte formålsløst fra rom til rom. - Mamma? ... Mamma? ... Er du her, mamma? Det var aldri hun som mistet meg, det var jeg som mistet henne.

Verden har aldri hatt noen mangel på djevler, sier Aurora prosaisk. -Og ondskap er jo også en fornybar ressurs, om den kan kalles det, fornybar og med ufattelige krefter.