Bokelskere.no

Jeg undres alltid over den vekten mange av de jeg møter legger på religionen. Hvor viktig troen er. Hvor sikre de er - eller har vært. Det er et spørsmål jeg aldri synes å komme til bunns i. Enkelte konfronterer meg med å si: - Kanskje det er fordi du ikke tror - eller har trodd dypt nok selv, Laila?

Om du dør i sengen din eller en naturlig død på sykehuset, selv om du er en viktig imam, vil du kun være død. Koranen og haditene sier derimot at om du dør på slagmarken, vil du gå direkte til Paradis. Da er du martyr og slipper unna dommedagen - ingen fører noe regnestykke over ditt liv - du går direkte til himmelen! Tenk det, Laila! Allahs Paradis! Og vet du, det er mange Paradis, det beste går til martyrene - direkte under Allah. Og der venter det 72 jomfruer. Vanlige mennesker får bare èn jomfru - men en martyr får ene og alene 72 jomfruer.

Makten hos en predikant er stor, og hvem som kontrollerer hva som blir sagt, hvordan ting blir sagt og tolket, eller om noen kontrollerer i det hele tatt, er ikke alltid like åpenlyst.

Under slike seanser slår det meg alltid hvor kritisk den vanlige pakistaner er til Vesten, først og fremst USA. Samtidig ligger en dyp fascinasjon under. Hvis den amerikanske ambassaden åpnet opp dørene for immigranter, ville hele Pakistan stå på trappene. Da ville de fleste kastet det de hadde i hendene for drømmen om et bedre liv i USA. Likevel florerer den underliggende kritikken.

Jeg ville bare gjøre noe nyttig - være med på noe som gav mening. Livet fyltes opp med noe. Venner og tidsfordriv. En større mening.