Bokelskere.no

Som Helmuth von Molkte har påpekt, ingen militær plan overlever sitt første møte med krigens virkelighet.

De faktiske sovjetiske planer for en krig har vi lite kjennskap til. Imidlertid har vi etter hvert fått en betydelig oversikt over planene for sentralfrontens vedkommende, noe som har betydning for synet på forsvaret av Sør-Norge. Dette skyldes blant annet dokumentasjon fra de tidligere Warzawapakt-statene i Øst-Europa. For Norge foreligger intet slikt materiale. Den russiske general Vladimir Dvorkin, ekspert på strategiske våpen, påpekte under en konferanse i Bodø i 2007 at det var flere mulige fremgangsmåter for et angrep på Norge. Det kunne skje ved å gå gjennom Sverige og Finland, eller ved å gå utenom disse landene med amfibiske tropper. Amfibieoperasjoner var en mulighet både fra nord og gjennom Østersjøutløpet. Hovedalternativet var imidlertid et omfattende strategisk angrep med styrker fra alle forsvarsgrener, altså ganske likt det tyske angrepet i 1940. Dette ville også medføre omfattende operasjoner mot Danmark og krenkelse av svensk og finsk område. Generalen påpekte at det på 1970- og 1980-tallet var avsatt 10 divisjoner for Skandinavia. En annen av de russiske deltagere, professor Vitaly Tsygichko, påpekte at muligheten for å overrenne det svenske forsvaret var liten. Dette må tolkes slik at dette ville være for kostbart og tidkrevende. En operasjon lik den som beskrevet av general Dvorkin gikk lenger enn hva de fleste norske trusselvurderinger forutsatte.