Bokelskere.no

Det viste seg at Manssila hadde hatt hest for tre år siden, og han kunne ha hatt det ennå, hvis ikke rektor Rummukainen hadde skutt den under elgjakta.

"Kanskje vi skal se og få ham opp på land?" sa Manssila omsider og slengte ut et tau til Kainulainen. Bygningssjefen tok tak i tauet og fikk snart halt seg opp på land. Vannet silrant fra de tunge klærne, han hakket tenner av kulde og holdt den svarte dokumentmappen sin under armen, for han hadde hatt den med seg i elva hele tida, og det var derfor han ikke klarte å svømme.

Så kom det en loslitt mann med barter på bussen fra Helsingfors. Han presenterte seg som kunstner og navnet var Kasurinen. Manssila og Jaatinen møtte ham på busshodeplassen, han stinket gammel fyll. Dette tok begge i mottagelseskomiteen som et godt tegn. Kasurinen var helt opplagt en erfaren kunstner.