Bokelskere.no

Et menneske var som en innviklet oppskrift, og hun syntes det var spennende å oppdage noen av ingrediesene som til sammen var blitt henne.

Hadde livet vært annerledes, hadde det vært annerledes, ville han levd sammen med henne. Uansett hvilken retning han så, sto den nådeløse sannheten klar for ham. Han var født til å drive Wharton Park, og det fantes ingen fluktvei. Han ble tørr i munnen og halsen da sorgen over å måtte leve uten Lidia, kom til overflaten igjen.

[...] men husk at kjærlighet kan ikke fabrikkeres. Finnes den ikke, er det ikke noe å gjøre med det.

Det at hun ikke lenger tenkte på dem hvert sekund av dagen- nå kunne det faktisk gå minutter mellom hver gang- betydde ikke at hun elsket dem eller savnet dem mindre. Det var på samme måte som med naturensom våknet igjen etter vinteren.

Disse barna hadde havnet i ingemannsland. Det var ikke trygt for dem der de var - den thailandsk regjeringen nektet å slippe dem inn - men de ville bli drept om de dro hjem. De var bokstavelig talt uten fremtid og likevel->> for første gang var det spor av tårer i Kits øyne - << var alle så takknemligfor den minste lille ting. En ny fotball var som å gi dem billetter til VM - finalen. Alle barna hadde håp og drømmer for en fremtid de ikke hadde. De ga ikke opp selv om livet hadde gitt dem opp.>>

<< Vi deler et øyeblikk av evigheten>> hadde Kit sagt en kveld de lå sammen ute i parken og så på fullmånen. <<Det er som med evigheten, uten begynnelse, uten slutt, vi bare er>>

Hun visste at det aller verste var at flygelet - et instrument uten eget liv, uten hjerte og sjel- hadde stjålet hennes kjærlighet og oppmerksomhet. Det hadde kommet før behovene til barnet hennes og ektemannen, og nå representerte det alt som var egoistisk og utilstrekkelig ved henne.

Talentet var det ene hun alltid kunne regne med; det ville være der til den dagen hun dødde. Det kunne ikke forlate henne, for det var en del av den personen hun var.

Om de siste månedene hadde lært henne noe, måtte det være at det fantes skjønnhet og glede i livets enkle ting. og de var viktige.

De ble stående der et øyeblikk og se på hverandre mens en uforklarlige følelse fløy gjennom luften mellom dem.