Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Dette samfunnet er helsprøtt. Det rapper tiden fra folk, det eneste hvert menneske fremdeles er i besittelse av som det ikke er satt en pris på. Akkurat som det er helt normalt å ofre sine beste år på økonomiens alter. Hva har vi igjen til slutt, da? Alderdommen, noen mer eller mindre gode år med gebiss og bleier! Kom ikke og fortell meg at det ikke er noe som ikke stemmer!
Man skal leve livet, som man danser en dans.
Det er ikke fordi tingene er vanskelige at vi ikke våger, men fordi vi ikke våger at de blir vanskelige.
For å leve godt, må man kaste seg ut i livet, møte undergangen igjen, gi seg over og og begynne på nytt, men aldri , aldri tro at man en dag skal kunne hvilke, for det slutter aldri. Ro får vi først mye senere.
Folk tror at det viktigste er at man har det hyggelig sammen med barna, men det er ikke bare kvaliteten som gjelder, det er også kvantiteten, for barn snakker ikke på bestilling.
For kvinnen er ubønnhørlig i sin dom over en annen kvinnes fysikk, om det så er en venninne. Kvinnens blikk ser alt, på konstant jakt etter tegn på forfall hos den andre som hun selv kanskje også undergår.