Bokelskere.no

Slik er de ord utlagt som den hellige Johannes skriver: "Guds kjærlighet er åpenbart oss". At det er skjult for oss, har ingen andre skyld i enn vi selv. Vi er årsaken til alle våre hindringer.

Derfor skal dere ikke legge dere til noen bestemt måte, for Gud er ikke på noen måte, hverken den ene eller den andre. De som tar Gud på en slik måte, gjør ham derfor urett. De tar måten, men ikke Gud. Behold derfor dette ordet: at dere bare har Gud for øye og søker ham.

Den hellige Augustin sier: Det er mange som har søkt lys og sannhet, men bare i det ytre hvor de ikke finnes.

Å under over under, hvilken edel overgivelse det er når sjelens væren ikke kan overgi seg til noe annet enn bare den rene enhet til Gud!

Se, så langt i fred, så langt i Gud; så langt utenfor freden, så langt utenfor Gud.

Det lys som Gud er, lyser i mørket (Joh 1,5).

Dette ordet som jeg har sagt på latin, det skriver den hellige Lukas i sitt evangelium om den hellige Paulus, og det lyder slik:
«Paulus reiste seg fra jorden, og med åpne øyne så han intet» (Apg 9,8).
For meg ser det ut som om dette lille ord har fire betydninger. Den ene betydningen er denne: Da han reiste seg fra jorden, så han med åpne øyne intet, og dette intet var Gud: For idet han så Gud, kaller han det et intet. Den andre betydningen: Da han reiste seg, da så han intet annet enn Gud. Den tredje: I alle ting så han intet annet enn Gud. Den fjerde: Da han så Gud, da så han alle ting som et intet.

Innenfor den katolske kirke har det i dette århundre vært en økende interesse for å reetablere Eckharts rettroenhet. På 1980 tallet tok en engelsk kvinnelig leg-dominikaner, Ursula Fleming, to intiativer i denne retning.Det ene var et forslag om at dominikanerordenen skulle opprette en ekspertkommisjon for å undersøke den teologiske holdbarheten av anklagene mot de av Eckharts teser som var blitt fordømt. Og det andre var opprettelsen av The Eckharts Society som har til formål å rehabilitere Eckhardt. Det ble opprettet en slik ekspertkommisjon som avga en foreløpig innstilling i 1986. Kommisjonen konkluderte med et forsvar for Eckhardt og en oppfordring til Paven om offisielt å anerkjenne den forbilledlige karakter ved Eckhards virksomhet som forkynner og sjelesørger, og en anbefaling av hans prekener og traktater som utrykk for en autentisk kristen mystikk og en troverdig veiledning til det kristne liv i overenstemmelse med evangeliene.

Eckhardt får frem det paradoksale ved denne veien ved å
karaktisere den som en veiløs vei eller en måteløs måte. I en
viss forstand kan vi si at her er det ingen forskjell mellom vei og
mål; veien er målet; den har ikke nye ytre mål; ingen ytre grunn.
Her forstår man seg selv ut fra det som er i seg selv og forstås ved
seg selv, og som intet er utenfor. Den som lever og virker slik,
gjør det uten noe hvorfor.

Den foregående tolkning av Eckharts vei har imidlertid noe
umulig ved seg. For den friheten vi søker, innebærer en adskilthet
fra alt som har med tid å gjøre og en avspendthet i forhold til
det. Dette har med evigheten å gjøre, forstått som evighetens
øyeblikk eller det tidløse øyeblikk.Og som Kierkegaard sa, kan
man ikke approksimere (gradvis tilnærme) seg til evigheten.
Veien fra tidens øyeblikk til evighetens øyeblikk kan bare være
ett skritt, eller kanskje snarere et sprang. Det er et enten/eller-
skille, og krever en oppmerksomhetsendring fra å være rettet
mot tiden (det som skal bli og det som har vært), til å være rettet
mot det levende her og nå.
For å gå denne veien, trengs det egentlig ikke noe skritt eller
sprang i det hele tatt,for vi er der allerede om vi bare er oppmerksomme
på det.