Bokelskere.no

Når du nærmer deg tretti, har du som regel lært å holde deg i skinnet. Gir du deg helt over som en unge, blir du uten videre tatt for å være åndssvak.
Bare prøv, så får du se.
Kan vi fortsatt rulle nedover en gressbakke i vår alder? Klatre i sklier og kjøre karusell på lekeplassene? Åpne munnen når den er full av mat for å vise fram det som er inni, sånn som vi gjorde bak ryggen på læreren i kantina? Kan vi hoppe jamsis i søledammer? Trekke opp skjørtene til jentene uten at det er noe seksuelt i det? Rope tut-tut her kommer toget? Utstøte indianerhyl på gata? Gaule na-na-na-na-na og stikke fingrene i ørene for å overdøve stemmen til en du ikke vil høre på? Rekke tunge til folk vi ikke liker? Si "Se den tjukke dama" høyt? Kan vi stå og surmule inntil veggen med hodet under armen? Sparke eller trekke noen i håret? Skrive elskovsord med hjerte rundt og betale med en tyggis eller et drops?
Noen ganger tenker jeg at det å bli voksen er det samme som å miste retten til å ha det moro for alltid.

Teateret er som det virkelige livet, det gis ikke flere opptak, en kan ikke si "Vi tar den en gang til!" Når teppet går opp, er det bare å kaste seg ut i det.

Det er vel menneskelig, får en tro, å ønske å bli oppført i rekordboka eller få en medalje festet på jakkeslaget, selv om det bare står "Kongen av Kødd" på den.