Bokelskere.no

Da vi sto opp, sto Onkel Stanley og lente seg mot kjøleskapet og stirret intenst på radioen. Den laget rare lyder, ikke statiske, men en blanding av hyling og klaging. Det var litt av et tungemål, sa han. Er bare Gud som kan forstå det der.

Med en bil med søppelsekker teipet over vinduene, et panser som ble holdt igjen med tau, og malesakener festet på taket, hadde vi utkonkurrert folk fra Oklahoma.

Mamma betraktet seg som en gudfryktig katolikk, og tok oss med til messe nesten hver eneste søndag, selv om hun betraktet nonner som gledesdrepere og hun ikke tok samtlige av kirkens lover bokstavelig - hun anså de ti bud mer som ti forslag.

Vi hadde ikke råd til å kjøpe møbler, så vi måtte improvisere. En haug med digre trespoler, sånne som industrikabler er rullet på, var blitt dumpet på siden av togskinnene ikke så langt unna huset, så dem trillet vi hjem og snudde dem så de kunne brukes som bord. "Hvilke tullinger er det som kaster bort penga på å kjøpe bord når de kan få disse her gratis?" sa pappa idet han dundret neven oppå spolene for å vise hvor stødige de var.

Et par lastebilsjåfører og cowboyer leide rom i LBJ-leilighetene, men de fleste som bodde der, var utenlandsk arbeidskraft og deres familier, og vi hørte dem prate gjennom de tynne gipsveggene. Mamma sa det var en av fordelene ved å bo i LBJ-leilighetene, for da kunne vi lære oss litt spansk uten å gå på kurs.

"Samme det," sa han. "Det er jo jul. Du kan få en planet hvis det er det du vil."
Og så ga han meg Venus.

Den sommeren anså han meg fortsatt som sin største støttespiller, og jeg var antagelig det også, tatt i betraktning hvor liten konkurransen var.

Rektoren så på Brian og meg som hadde uvasket hår og tynne ørkenklær. Han så gretten og skeptisk ut. Han konsentrerte seg om meg, skjøv brillene opp på nesa og sa noe som hørtes ut som "Kae ott gang sjau ?" "Unnskyld ? ", sa jeg. "Ott gang sjau!", sa han høyere. "Hun forstår ikke dialekten din, " sa mamma tll rektoren. Han rynket panna. Mamma snudde seg mot meg. "Han spør hva åtte ganger sju er.

De andre ungdommene kastet såpestykker mot henne, dyttet hverandre så de dultet borti henne, og skrev graffiti om henne på doveggene. Til gjengjeld skjelte hun dem ut på latin.

"Det går som oftest bra til slutt."
"Hva om det ikke gjør det?"
"Det betyr bare at det ikke er slutt ennå."