Bokelskere.no

Ganske annerledes ville livet blitt for dem begge om de hadde visst i tide at det var lettere å styre klar av de store ekteskapelige katastrofer enn hverdagens ørsmå fortredeligheter. Men om det var noe de hadde lært sammen, så var det at visdommen kommer til oss når vi ikke lenger har bruk for den.

Jeg tror ikke på Gud, men jeg er redd ham

Hun lot ham ikke slippe lenger før hun hadde fått av ham klærne, for hun hadde alltid trodd at det betydde ulykke å ha en påkledd mann i huset.

-Rik er jeg ikke, sa han, -jeg er en fattig med penger, og det er ikke det samme.

She was a ghost in a strange house that overnight had become immense and solitary and through which she wandered without purpose, asking herself in anguish which of them was deader: the man who had died or the woman he had left behind.

To him she seemed so beautiful, so seductive, so different from ordinary people, that he could not understand why no one was as disturbed as he by the clicking of her heels on the paving stones, why no one else's heart was wild with the breeze stirred by the sighs of her veils, why everyone did not go mad with the movements of her braid, the flight of her hands, the gold of her laughter.

Fermina Daza var ute på kjøkkenet og smakte på suppen til aftensmaten da hun hørte Digna Pardos redselsskrik og spetakkelet fra husets tjenere og litt senere nabolagets. Hun hev skjeen fra seg og prøvde å løpe som best hun kunne med alderens uovervinnelige bør, mens hun skrek som en gal, ennå uten å vite hva som foregikk under mangotreets krone, og hjertet ble splintret da hun så sin mann ligge på ryggen i sølen, allerede død i levende live, men han holdt fremdeles stand et sist øyeblikk mot dødens sist hugg med halen, for at hun skulle rekke frem. Han kjente henne også igjen i stimmelen, tvers gjennom tårene i den uutsigelige sorgen over å måtte dø uten henne, og han så på henne for siste gang i tid og evighet med øyne som var mer strålende, mer bedrøvede og mer takknemlige enn hun noensinne hadde sett dem det halve århundre de hadde levd sammen, og med sitt siste åndedrag: "Bare Gud kan vite hvor høyt jeg har elsket deg."