Bokelskere.no

Sangere var folk som ble beundret av alle; de var kronikører, historieforvaltere, kustoder, biografer. På et sted hvor lesning var så å si ukjent, var de bærere av den lokale hukommelsen, som vandrende bøker.

Lesningen var for Elisabeth Costello et kjennetegn på anstendighet. Hennes ektemann så på det som bortkastet tid.
En bok lar seg ikke spise, påpekte gjerne Mulveys far. Ei heller kunne man kle seg med den eller dekke taket med den.

(Lutfattige irer tidlig på 1800-tallet.)

Han hadde en mer enn middels basstemme, noe Mulvey fant forbløffende hos en så tynn mann; når han sang, liksom buldret det i han som i en gammel cello.