Bokelskere.no

Menneskearten oppviste et mangfold av oppførsler, i et omfang hun først var blitt oppmerksom på som hotelleier. Noen gjester gjorde seg bemerket. Det var de som raust ga uttrykk for at de verdsatte stedets sjarm og små detaljer, og den velvillige innstillingen deres fylte henne med stolthet og ga henne nye krefter. Så var det et stort flertall som passert ubemerket, de sjekket inn og var i huset en dag eller to, men ble så raskt glemt. Den siste gruppen besto av et fåtall som hun kalte mørkemennesker, de som letter etter noe å klage på for så å benytte anledningen til å tømme seg for oppdemmet raseri. Som ringer i vannet bredte ordene deres seg ut i dagevis, forpestet stedet og virket inn på hennes egen oppførsel mot andre mennesker.

<< Her er det sånn at man ofte snakker om hverandre enn med hverandre. Man vet det meste om hva alle andre gjør, men kjenner egentlig ikke hverandre.[...]

Før hadde han aldri sett hvor livets skilleveier begynte, ikke før han var kommet et godt stykke på vei og det ble nødvendig å se seg omkring.

[...]Du velger å ha det slik og ikke forandre på noe, de velger noe annet. Hvorfor skulle nettopp din måte være bedre?<<Man har vel rett til å ha en mening?>> << Har man ? Hvorfor har man det? om ting man ikke engang har noe med å gjøre>>. Susanna så på henne med hodet på skakke.<< Du ville jo aldri funnet deg i det hvis noen hadde meninger om deg og det du foretar deg>>

Hvor var tiden som var gått? Hvorfra kom den som ventet?Hva var tid annet enn et mål på avstanden mellom ulike hendelser? Pålitelig var den bare så lenge man med blikket på klokken fulgte dens gang. Så man bort, kunne tiden ile av sted eller sette farten ned, avhengig av hva den fyltes med. Hvordan kunne den hevdes å være konstant, når visse øyeblikk farger alle de etterfølgende?

Det er få som forstår at man selv velger om man blir eddik eller årgangsvin.

Sannheten tilbød sin veiledning først når den villfarne våget å lytte. Da fektingen mot omverdenen var opphørt og man måtte lete etter feilene i sitt eget indre.

Verden er et mysterium,men vi tar den så for gitt og er blitt så vant til den at vi helt har glemt å undre oss.

Hvis du føler at hele tilværelsen er imot deg,er det da ikke grunn til å lete etter årsaken i deg selv?

Verden er ikke annet enn hver enkelts egen oppfinnelse, den blir hva vi gjør den til.