Bokelskere.no

Hva har vi igjen etter henne? Vi har fotografier og tegninger og livshistorien hennes, og vi har bøkene. Vi sitter her og lurer på hvorfor bøkene ble som de ble. Hvem Sigrid egentlig var. Vi som ikke kjente henne i levende live.
Det eneste vi vet helt sikkert, er at Sigrid lever videre i hver eneste setning, i hver stjernehimmel hun beskriver, i hver tåre hun lar renne ned av kinnet på romanpersonene sine, og i hver heftige og lidenskapelige omfavnelse Kristin gir sin unge ridder Erlend.
For Sigrid dør egentlig aldri. Ikke så lenge vi lever.

I november 1928 sitter hun og drikker ettermiddagskaffe med eks-mannen som er på besøk. Hun har nettopp vært i telefonen, kommer tilbake, løfter strikketøyet opp i fanget igjen, og sitter litt. Da sier hun til Svarstad:
– Jeg har altså fått Nobelprisen.
Etter en liten pause sier Svarstad: – Fins det noe sherry i huset?

Forsøk Dem ikke mer på historiske romaner. Det kan De ikke. Men De kan jo prøve å skrive noe moderne. Man vet jo aldri.

Peter Nansen, forlagssjef hos Gyldendal.

Mange har lest bøkene før deg - men hver gang en historie leses, så skapes den på nytt, og blir unik og spesiell. Ganske enkelt fordi du som leser er et unikt menneske, ulik alle andre. Likevel vil du kjenne deg igjen i bøkene hennes, fordi understrømmene dypt nede i deg, de tankene som gjør deg til et menneske, de har vært de samme alltid.
Det er bare utenpå at tidene skifter, fra hundreår til hundreår.