Bokelskere.no

Men alle vet at livet ikke er verd å leve. Dypt i min bevissthet var jeg ikke uvitende om at det har liten betydning om en dør tredve eller sytti år gammel, for i begge tilfeller vil selvfølgelig andre menn og kvinner fortsette å leve, gjennom tusener av år. Egentlig var intet klarere enn det. Det ble alltid jeg som døde, enten det hendte nå eller om tyve år.

Jeg forklarte ham [...] at min natur var slik at de fysiske behov ofte virket forstyrrende inn på følelsene.

Da jeg var student, hadde jeg en god del [...] ærgjerrighet. Men da jeg måtte avbryte studiene, skjønte jeg snart at slike ting ikke hadde noen egentlig betydning.

Dette ville gjøre det mulig for meg å bo i Paris [...] "De er ung, og jeg skulle tro at dette var en stilling som De ville like." Jeg svarte ja på dette, men la til at i grunnen var det ett fett for meg. Han spurte da om jeg ikke var interessert i å leve på en annen måte. Jeg svarte da at livet ikke lar seg forandre, at det er mange måter å leve det på som alle er like gode og at jeg slett ikke var misfornøyd med mitt eget levevis.

Når man først skal dø, er det klart at det ikke har noen betydning når og hvordan det skjer.

Når noe hender meg, foretrekker jeg å være til stedet.

Jeg skulle gjerne ha forklart ham på en vennlig, ja, nesten venneskapelig måte at jeg aldri noen gang virkelig hadde angret på noe. Jeg var alltid opptatt av det som kom til å skje, i dag eller i morgen.

Hun bemerket at ekteskapet er noe man må ta alvorlig. Jeg svarte "Nei". Hun tidde stille en liten stund og så på meg uten å si noe.

Det var ubehagelig å føle at han var der. Et klart og fint ettermiddagslys fylte værelset. To vepser summet mot glasstaket. Og jeg følte at jeg ble døsig. Uten å snu meg mot vaktmesteret spurte jeg: "Har De vært her lenge?" Han svart med en gang: "Fem år", som om han alltid hadde ventet på dette spørsmålet.

Mor døde idag. Eller kanskje det var igår, jeg vet ikke riktig. Jeg mottok et telegram fra gamlehjemmet: <> Det sier ikke stort. Kanskje det var igår.