Bokelskere.no

Det sies at man ikke er nødt til å lykkes for å satse, det er en dyp sannhet. Alt som har med overbevisning og håp å gjøre, unnslipper logikken. Når et menneske virkeliggjør sin drøm, finnes det hverken fornuft eller seier eller nederlag. Det viktigste i det forjettede land er ikke landet, men forjettelsen. "

De store romanforfatterne har konstanter at selv om kvinnene oppnår å få høytidelige løfter fra mennenes side, er mennene som regel løftebrytere. De to parter tillegger ikke løftet samme verdi. De flinkeste får et bind nummer to ut av det.

Det er noe temmelig irrasjonelt ved det å lese. Før man har begynt å lese, aner man straks om det er noe eller ikke. Man snuser på boken, tar inn lukten av den, lurer på om det er noen vits i å bruke tid sammen med den. Det er den usynlige alkymien av tegn i linjer på papir som setter avtrykk i hjernen hos oss. En bok er et levende vesen. Med folk vet man på forhånd straks man ser dem om man kan komme til å bli venner eller ikke. "

• Du har vel ikke tenkt å fortsette å gnåle om dette, Leonid. Du vant krigen. Du fikk en haug med medaljer. Stalin omfavnet deg og dekorerte deg. Ilujusjin sa du var verdens beste pilot og Tupolev betraktet deg som sin egen sønn. De kalte opp gater og skoler etter deg. Du har vært hele Sovjetunionen. Bravo, kamerat, men i dag er du bare et vanlig rasshøl av en taxisjåfør i Paris. Så hold opp med å plage oss med den helsikes krigen. Vi har hørt nok om den!"

• Du vil vel ikke innbille oss at du gjettet han var purk! utbrøt Pavel.
• Det er sant, Imre sa det til meg: " Det er merkelig med den fyren, han har så digre ører", svarte Tibor.
  Alle ga seg til å beskrive ørene til Lognon i detalj. Plutselig sto de for oss som kjempesvære, vidåpne, utstående og heretter også skremmende med de liksom forstørrede øreflippene. Vi hadde aldri sett maken. Vi så tvilrådig på hverandre som om vi var ergerlig på oss selv at vi ikke hadde lagt merke til noe, eller ikke hatt så mye som en anelse."

• Unnskyld meg, men det skulle ikke være Tibor Balazs?
• Hva gjelder det? spurte han, på vakt.
• Jeg er en av dine beundrere. jeg likte veldig godt Gjøglernes gjenkomst. den har jeg sett utallige ganger. Det er en vidunderlig film.
  På de fire månedene han hadde vært i Frankrike var det første gang noen kjente ham igjen. For en skuespiller er gjenkjennelse det som skiller deg ut fra de vanlige dødelige. I all sin elendighet hadde Tibor vært så heldig å støte på den eneste filmentusiast i Paris som var i stand til å huske en obskur ungarsk film som gikk ubemerket hen da den ble satt opp for fire år siden. Han så det samme glimt av lykke i denne mannens øyne som han pleide å få se hos sine ungarske beundrere.
• Har du sett Gjøglernes gjenkomst utallige ganger? Driver du gjøn med meg?
• Jeg er maskinist på en kino i Latinerkvarteret. Filmen sto på plakaten i seks uker, og med fem forestillinger per dag....

Victor hadde sverget ved sine barns hoder, barnløs som han var, overfor et fredsommelig ektepar på en vingård i Bordeaux , på at han hadde kjent igjen storfyrstinne Anastasia. Det var ingen tvil eller mysterium knyttet til henne. Hun var helt ubestridelig den siste på Romanovenes stamtre. Måtte Gud bevare henne. De hadde lekt sammen som barn i parkene rundt Peterhof, der hans familie ofte var invitert.
- Der ser du, det er ikke vanskelig. Jo grovere det er, jo mer driks får du.
- Det er ikke sånn jeg er oppdratt. Jeg kan ikke lyve.
- Jeg lyver ikke. Jeg forteller dem en historie.
- Jeg er ikke sikker på om jeg år det til.
- Da må du vinke farvel til den feteste driksen , og det blir verst for deg. Sånn går det når du blir oppdratt til kommunist!

Det var noe ubehagelig tvunget over holdningen hans. Flinke løgnere løfter hodet. De frykter ingenting.
De dårlige viker med blikket. Som å forsvare seg. Det måtte jeg merke meg. "

• På våre kanter er en mistanke det samme som en visshet. Det er det systemet er grunnlagt på. Du er skyldig fordi du er mistenkt."

• Jeg satt på en celle sammen med to andre russere som ikke skjønte hvorfor de var arrestert. Jeg, sa en kar fra Kiev, jeg kom fem minutter for sent; da anklaget de meg for sabotasje. Jeg, forklarte en mann fra Novgorod, jeg kom fem minutter for tidlig; da anklaget de meg for spionasje. Jeg, sa Leonid, jeg kom presis, og da anklaget de meg for å ha kjøpt klokke i Vesten."