Bokelskere.no

Det sies at lykken kommer én gang innen rekkevidde, at den må gripes mens den er der. Etterpå er det for sent. Hun er reist til et annet land og kommer aldri tilbake. Det er bare de har mistet hukommelsen, som ikke angrer på noe. Jeg har tenkt på denne scenen en million ganger. Jeg var en kronidiot. En feiging. Jeg holdt ikke mål. Jeg tilhørte den kategorien som ble igjen i havnen og så skipene legge ut. det trengs mot til å reise sin vei.

I det franske språk er det noen farlige ord. For eksempel. méprise, som betyr feiltakelse/forveksling/ det å ta feil. En forveksling kan være morsomt. Det kan være drivkraften i en komedie. Unntatt når den forvandler seg og blir til verbet mépriser , som betyr å forakte. Pierre hadde rett. Jeg kunne ikke lyve for Camille lenger å få henne til å tro at jeg var en dikter og kunstner, når jeg bare var en bedrager."

• det er suspekt når en dikter produserer for mye. Dikt krever tid . De lages ikke på løpende bånd. En forfatter kan stå opp om morgenen og si til seg selv: Jeg skal skive femti linjer, eller fem hundre ord eller tusen. Hvis en poet sier det samme, er det en bløffmaker. Det er som med diamanter. Når man bare kan spa dem opp , har de ingen verdi. da er det kull."

Vær idealistisk og opprørsk, så vil hun betrakte deg med andre øyne. Det forekommer ofte med unge fordrømte kvinner. Gled deg over det nå, senere forandrer de seg. En dag vil de ha barn, hus, mann, ferie ved kysten og hvitevarer i hjemmet. Det er det som tar livet av poesien."

Det var selvsagt at alt var bestemt på forhånd, og at vi beveget oss gjennom vår forbannelses
endeløse tunnel. Jeg stønnet under den knusende vekten av min skjebne. "

• Igor, når dere snakker sammen med de forlengede navnene deres , er det som å være med i en roman av Dostojevskij.
• I Russland sier vi ikke herr og fru til hverandre. Når vi vil markere respekt eller vennskap, bruker vi patronymet, aldri familienavnet.
  Gregorius kan fortelle deg at " patronym " kommer av " far ". Du tar farens fornavn og legger til -ovitsj for menn og -ovna for kvinner. Hvis jeg treffer Khrusjtsjov en dag, noe som er lite trolig, vil jeg aldri si herr Khrusjtsjov , men Nikita Sergejevitsj , fordi faren hans het Sergej. Min far heter Emile. Mitt fulle navn for det russiske folkeregisteret er Igor Emilievitsj Markisj. Du nevnte Dostojevskij. Hans fulle navn på russisk er Fjodor Mikailovitsj Dostojevskij. Hva heter faren din?
• Paul.
• I Russland ville de kalt deg Mikhail Pavlovitsj Marini.
• Det er mer klasse over det. "

• Jeg pleier ikke å gi så mange råd, Michel. Men når det gjelder motgang, er jeg ekspert, det kan du stole på. Det finnes tre måter å bli kvitt sorgen på. Man må spise. Et godt måltid, kaker, sjokolade. Og så må må man høre musikk. Det virker alltid. Man glemmer. Det er ikke mange sorger som en stund med Sjostakovitsj ikke har visket ut, om det så bare var noen minutter. man må unngå musikk når man spiser.
• Og den tredje metoden er å gå på fylla?
• Helt feil. Alkohol får deg ikke til å glemme. Tvert i mot. Den metoden jeg liker best er film. En hel dag. Tre - fire filmer på rad. Da glemmer man alt. "

Fuglungen var liten og svak med strittende dun og spede pip. Imre tok den med i Klubben flere ganger. Igor og Werner innførte et unntak for ham, da dyr ellers ikke hadde adgang. Dette var en baby som hadde behov for omsorg og hadde det vondt alene. Imre hadde den i frakkelommen."

• Nå har dere ikke vært sammen på ti år. Det går ikke an å fortsette å tro på det.
• Jeg ville helst ha gjort meg ferdig med det. Men du bestemmer ikke selv om du skal elske eller glemme. Det er en tanke som ikke gir slipp på deg. Om dagen lever jeg med henne, og om natten, når jeg våkner er det henne jeg tenker på. Jeg er like forelsket som den første dagen. Du kan gå lei av en kvinne, ville ha en annen. Da er det ikke kjærlighet, det er begjær. For den virkelige kjærligheten er er intellektuell . Det er i hodet det foregår, og det er dager da jeg sier til meg selv at det var best om jeg kunne glemme henne.

De stapper oss hodet fullt av unyttige prinsipper om høflighet og galanteri, og de lærer oss ikke den grunnleggende regelen: Pass deg for kvinner som smiler, de skjuler baktanker. Det er når en kvinne ikke smiler , at hun er naturlig. Hvis hun faller i vannet og roper om hjelp, så kast ut en livbøye til henne og kom deg videre. Dette er elementære leveregler som enhver far burde formidle til sin sønn for å ruste ham mot livets farer. Min far advarte meg ikke. "