Bokelskere.no

Han røkte pipe, snakket sin underlige dialekt og la for dagen en utrettelig evne til å sitte stille.

De satt på høyryggede, tunge stoler, spiste tunge, gode retter med tungt bestikk av sølv, drakk tunge viner til - og sa sin hjertens mening.

"Og du fatter ikke, menneske," ropte Thomas Buddenbrook lidenskapelig, "at alle disse motbydelighetene er en følge av dine laster, din uvirksomhet, din egenkjærlighet! Arbeid! La være å dulle med sykdomssymptomer, slutt med alt pratet om dem ... Hvis du blir gal - og jeg sier deg rent ut at det slett ikke er umulig - så vil jeg ikke være i stand til å felle en tåre. Det vil nemlig helt og holdent være din egen feil, din alene ..."
"Nei, du kommer heller ikke til å felle en tåre når jeg dør."
"Du dør jo ikke," sa senatoren med forakt.

... pastoren som ville gi henne et vennlig ord og kanskje prøve henne litt, spurte:
"Elsker du din herre?" Kanskje han tenkte å gi henne noe hvis hun bekjente seg til sin frelser.
"Tjaa - herr pastor" ... sa Trina nølede, blussende rød og med store øyne. "Hvem av dem mener De? Den gamle eller den unge?"

"Å, Bethsy, hun er tilfreds med seg selv. Det er den mest solide lykke vi kan ha her i denne verden." Jean Buddenbrook

Var ikke ethvert menneske et misgrep, et feiltrinn? Ble det ikke lukket inn i en pinefull arrest så snart det var født? Fengsel, fengsel! Bånd og skranker overalt. Håpløst stirrer mennesker gjennom sin individualitets gittervinduer på ringmurene i den ytre virkelighet inntil døden kommer og kaller det til hjemkomst og frihet ...

Han rullet r'ene ned i ganen på en så selsom fet og smidig måte at lille Johan fikk det for seg at presten nettopp måtte ha spist boller med smør på til kaffen.

"Men i det samme sank han med et stønn av avsky ned igjen på sofaen.
Musikken ... musikken begynte igjen; begynte med noen fjollete innspill som skulle forestille galopp, hvor pauke og bekken markerte en rytme som de andre lydkaskadene ikke traff, men enten lå foran eller bak - et påtrengende og naivt sammensurium av alle musikkens lover, et irriterende kaos av skrall, remjing og kvinking, gjennomboret av piccolofløytens avsindige selvopptatte pip. -"

Thomas Buddenbrooks var ingen stor musikkelsker. Tenk å utsette hans ører for heavy metal!

"Bevare meg vel, tror du jeg gifter meg for å springe i trappene selv?"
Tony Buddenbrook

Fordøyelsen måtte reguleres og til det hadde man en amerikansk olje i verden, en god, tykk, sølvfarget amerikansk olje som kunne tas med spiseskje og som gled som en slimet padde ned gjennom strupen, og som man deretter kunne lukte og smake og merke i svelget i tre dager, hvor man enn gikk og sto...