Bokelskere.no

Det har en underlig virkning på ord å bli satt i anførselstegn: Begynnelse er et helt annet ord enn "begynnelse". Man kleber noe uutsigelig tvetydig, dobbeltbunnet og pukkelrygget ved et ord, når man setter det i anførselstegn. Man kan gjøre det med fullstendig intetanende, helt uskyldige ord (...)

Når jeg skriver "begynnelsen", da har jeg sagt hva jeg mener om dette ordet. Mennesker for hvem intet er hellig, vil være tilbøyelige til å sette omtrent hva som helst i anførselstegn, ganske enkelt for å mistenkeliggjøre hele kosmos. Det vil ikke jeg. Det er bare bestemte ord jeg mistror. F.eks. "begynnelse".

Verden er full av stjerner og ekskrementer,

Selvfølgelig er det bare én ting som teller, når det gjelder bøker, - det er om de er skrevet på Pathmos, det vil si om de er blitt til under utgydelse av Den Hellige Ånd. Naturligvis kan ikke alle bøker bli skrevet under åndsutgydelse, i og med at det utenfor Pathmos skrives tusenvis av bøker hvert år, og at Den Hellige Ånd umulig kan få tid til å utgyde Nåden i alle ting som skal på trykk.

Det skjer underlige ting under et menneskesinns møte med verden. Av og til går et sinn til grunne, av og til er det verden som går under. Men stort sett er det sjelen som taper.

Jeg husker en gang jeg satte meg i bilen, kjørte gjennom halve Germania, tvers gjennom Sveits og ned på sydsiden av fjellene - for å komme til en italiensk bordell: for å se om det stadig fantes mennesker igjen i verden.

Finnes det noe som vekker en så sterk angst i meg som friheten? Hvem er voksen nok til å bære den? Og hvem har dressert oss til å frykte lyset, rommet, bergveggen og havet?

Jeg var en død mann, fordi jeg stadig bøyet meg for den påtvungne tanke, at verden hadde rett og jeg selv urett. Autoriteten påstår om seg selv at den er sann. Retten påstår at den er rettferdig. Makten sier om seg selv at den er friheten, - fordi friheten består i å innse nødvendigheten, som er å bøye seg for makten.

Makt, som er det eneste eksisterende prinsipp, betyr bare én ting: adgang til å påføre andre smerte.

For øvrig er det innlysende at det finnes ingen tid og intet sted, all tidsregning er uvedkommende, og det hele er bare et glimt. Selv den mest intense bevissthet om eksistens her og nu betyr bare at dette "her" er alle steder, og dette "nu" er alle tider.

Stockholm er en by med gode samlinger av bøker, håndtegninger og malerier. Ett av de bildene som har fulgt meg fra da av, er Ernst Josephssons maleri "La joie de vivre"; det viser en gammel manns dødsleie.