Bokelskere.no

Først når man er blit seig og vandtæt av alderdom og mæt og forhærdet av nydelse går man til det unge menneske og sier: Forsak!

… jeg kan bare ikke fatte at ikke også alle andre mennesker går og tænker det samme om tingene som jeg. Følgelig er det vel meg som har uret. Men ikke helt uret, jeg kan umulig ha helt uret.

Menneske, ditt navn er esel!

Saken er: jeg er bare en simpel agronom, en elev fra et kuskittakademi; jeg er en tenker som ikke har lært å tenke.
[...]
Dette bringer meg til å huske på en mann som jeg i sin tid kjente som en ganske alminnelig og aktverdig filologisk studerende ved et tysk universitet. Mannen utartet, i løpet av to år ble han både drukkenbolt og romanforfatter. Traff han fremmede og man spurte ham hvem han var svarte han til slutt bare at han var en kjennsgjerning. Jeg er en kjennsgjerning! sa han og knep munnen sammen av bare hovmodighet.