Bokelskere.no

Jeg liker ikke folk. Jeg liker ikke det de er. Jeg liker ikke det de gjør. Jeg liker ikke det de sier.

Vi pisser i kors, til ære for vår far og bestefar som skal stå her i tusen år. Nedtellingen har begynt.

Det begynner å bli folksomt i skogen. Utviklingen er mildt sagt uheldig.

Hoho! tenker kroppen. Sukker! Mitt legeme fylles av stille jubel. Det var lite som skulle til. Slik er vi konstruert. Så satans banalt.

det er jo helt uholdbart å innrømme at det er en selv det er noe i veien med. I hvert fall så lenge noen andre står klar til å ta på seg skylden

Hun gjorde det slutt med meg som om jeg var kjæresten hennes. Det var egentlig nokså imponerende. Et øyeblikk var jeg nesten stolt av henne. Der går min datter, tenkte jeg idet hun forsvant. Hun kommer til å klare seg bra

Min gode mann, sier jeg, skummet melk representerer det ypperste av hva menneskeheten så langt har klart å oppnå.(..) Og faktisk så frykter jeg at menneskene aldri vil komme lengre

Så du er ute og røver, sier jeg. Ja, sier Roger. Jeg liker dette området. Mye verdisaker og få alarmer. Lenger oppe er det høyreland og alarmer overalt, men her nede stemmer folk SV og tror på det gode i mennesket samtidig som de vasser i penger. For meg er det en uslåelig kombinasjon

Og da (elg)kalven dukket opp igjen kort etter, hadde jeg ikke mer å gi. Jeg kapitulerte. I natt sov vi sammen inne i teltet. Kalven bidro med overraskende mye varme. Jeg brukte den som hodepute store deler av natten, og da jeg våknet i dag, ble vi liggende og se på hverandre på en nær og intim måte som jeg sjelden har opplevd med mennesker. Jeg tror ikke jeg engang har opplevd det med min kone. Selv ikke i starten av forholdet. Det var nesten i meste laget.

Kalven skal hete Bongo etter min far, slår det meg mens jeg rusler tilbake mot skogen. Selv om min far ikke het Bongo skal kalven hete Bongo etter ham. Noen ganger må man klare å åpne seg for slike koblinger.