Bokelskere.no

Da jeg med ett tidde fullstendig stille den kvelden på scenen foran publikum, som om jeg helt hadde mistet talens bruk fordi jeg hadde glemt rolleteksten min i Hedda Gabler, var jeg meg bevisst hvor uhyggelig hun lenge hadde virket på meg, og jeg skammet meg og det hjalp ikke at suffløren med nervøs stemme fremsa flere av mine replikker. Så begynte det å bre seg en skremmende mumling i den store og mørke salen i Nationaltheatret og jeg ble redd for hva som nå kunne skje. Og fremfor alt uroet det meg å tenke på Jens Øversveen, vår strenge instruktør som jeg lenge hadde ønsket å gjøre et så godt inntrykk på som mulig.