Bokelskere.no

Walter lot blikket gli rundt bordet og undret seg nok en gang over den uanstendige mengden barm som ble blottet av engelske overklassedamer ved middagsselskaper.
Slike iakttakelser hørte puberteten til. Det var på tide han giftet seg.

Revolusjon var ikke så enkelt som bare å kvitte seg med lenker. Det var forbundet med fare å bevæpne folket. Å gi soldater tillatelse til å rekvirere borgerskapets biler var nesten like dødelig. Selv den tilsynelatende harmløse friheten til å kysse hvem man ville, hadde etter få timer ført til at Grigorijs tropp hadde forsøkt seg på massevoldtekt. Det kunne ikke fortsette. (Grigorij kap 23)

Han hadde bibliotekarens skrekk for å kludre i bøker, men i dette tilfellet gjorde han et unntak og griset til sidene med sinte kommentarer og understrekninger.

Han kikket på lommeuret. Klokken var halv ett: tid for et glass sherry.

Det gammelkjente tapetet med gardeniamønster tente begjæret i henne, på samme måte som synet av underbenklærne hennes oppildnet Fitz.

Side 801 "Vi skal ikke tenke på oss selv, vi skal tenke på partiet." "Hva med ekteskapet vårt?" "Jeg gir ikke etter for deg bare fordi jeg er kona di." "Du har sveket meg." "Men jeg gir etter for deg," sa hun. "Hva?" "Jeg gir etter for deg, sier jeg." Lettelsen bredte seg over ansiktet hans. "Men det er ikke fordi jeg er kona di," fortsatte hun. "Og det er ikke fordi du er den beste kandidaten." Han så forvirret ut. "Hva er det, da?" Ethel sukket. "Jeg er gravid." "Å, jøye meg1" "Ja. Akkurat idet en kvinne kan bli valgt til medlem av parlamentet, så snubler hun i en unge." Bernie smilte. "Ja, men da har jo alt ordnet seg!" "Jeg visste at du kom til å se det sånn," sa Ethel

Side 754 Han - Winston Churchill - hadde god grunn til å være sprudlende. Han var tilbake i regjeringen. Lloyd George hadde gjort ham til minister for rustningsproduksjonen. Det var mye snakk om hvorfor statsministeren hadde hentet tilbake en sånn brysom og uberegnelig kollega, og man var enige om at det måtte være fordi han foretrakk "at Churchill stod INNE i teltet og spyttet UT".

Side 717: Vladimir satt på skuldrene til Grigorij. Gutten var snart tre år gammel, men Grigorij bar ham fremdeles uten anstrengelser. Personligheten hans begynte å komme til syne: Han var både alvorlig og intelligent på sin barnslige måte og lignet mer på Grigorij enn på sin sjarmernde, egensindige far, Lev. Et lite barn var som en revolusjon, tenkte Grigorij med seg selv: Man kan alltids innlede en, men man har ingen kontroll over hvordan den ender.