Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
I tusen tønner sten fantes like så lite edle metaller som nåde og forbarmelse i Kammertjenerens grusomme sjel.
Hun mintes at Kiempen kalte til sine tider hungeren det evige sverd. Han bar det med seg over alt og la det ved siden av seg i sengen om natten.
Den største av alle gleder er alltid stum.
Ville noen bli så fremmed som en kjær?
I solskinn og glede grodde alle sår.
Hun frøs i solskinnet. Ingen frost var verre enn den i varmen.
Varm pels gir klein hels!
... ellers var Hovistuten en taus mann. Han sa ikke mer enn han greide stå ved.
Jeg vil det jeg vil!
Frykten hørte livet til - døden mindre.