Bokelskere.no

Og hver hendelse i byen griper inn i alle de andre og setter i gang en kjede av nye hendelser. Hvert skritt, hvert blikk og hvert åpne vindu griper inn i hverandre og vil føre til tusenvis av nye hendelser, til nye møter, til ekteskap, fødsler, skilsmisser og dødsfall.

...det å bli gammel og miste interessen for sex er som omsider å slippe fri fra en lunefull, sinnssyk hersker.

Verden i sin naturlige tilstand tilhører alle og ingen, og hva en person kan eie, er bare begrenset av hva kan kan høste og hva han klarer å konsumere... Men hvor kommer da denne skjevheten som finnes i verden i dag, denne ujevne fordelingen av ressurser? Den finnes fordi noen har gått utover dette, gått utover den naturlige orden, og anskaffet seg mer enn hva som var deres del. På den måten fikk disse personene... mer makt i fellesskapet gjennom å ha høyere "kapital", ikke bare i byttesituasjoner - eller genetisk gjennom spredning av avkom - men også i utformingen av lover og regler.

En mann kommer inn til psykiateren med en gul plastikkand i hendene. - Så, hva kan jeg hjelpe deg med? Spør psykiateren. - Det er ikke meg det er noe i veien med, svarer mannen. - Det er min kone. Hun tror hun er en gul plastikkand.

Du åpner øynene for første gang og lar lyset sive inn gjennom pupillene og synsnervene og avtegne det slørete bildet som rommet utgjør, og det er først mange år senere at du skal innse denne enkle kjennskjerningen: at det ikke er du som ser ut på verden, men at det er verden som siver inn i deg.

Slik blir han stående og bare se. Menn, kvinner og barn i alle aldre og fasonger. Flere titalls mennesker i minuttet. Hvorfor har han ikke sett dette før? Vekten av alle menneskene siver inn i ham og får det til å svi i øynene, uten at han helt begriper hvorfor.

I nummer 46 ligger en leilighet som postbudet hver dag sykler sakte forbi, i håp om enda en gang å få et glimt av kvinnen som bor der idet hun går fra dusjen og gjennom stuen med bare et håndkle rundt seg, et tynt frottélag over hoftekammen og brystene, mens hun holder det mørke håret opp med den ene armen og svever gjennom leiligheten. Om tre uker vil han ta mot til seg og innlede en samtale med henne idet hun kommer ut for å hente posten. Om to måneder vil han få vite at henner kvinnelige kjæreste omsider har kommet tilbake fra bistandsarbeid i Afghanistan.

Helt siden ungdomsårene har han vært dratt mot litteraturen,
søkt tilflukt i bøkene og funnet opplevelser der som i stor grad overgikk hva han opplevde i det virkelige livet.

Enkelte poeter brukte tulipanen som et symbol på det perfekte, som i Musharrif udin Sadis beskrivelse av livet etter døden, i Edens hage, eller som i Hafiz' dikt der han sammenligner de røde, myke kronbladene på tulipanen, med sin elskedes rødmende kinn.

Alle disse menneskene. Han har ikke for vane å bry seg om fremmede på gaten, heller tvert imot. Hans erfaring med fremmede er at de stort sett ikke fører annet med seg enn uvesentligheter.