Bokelskere.no

Ved å fornedre meg i Deres øyne har jeg hevet meg i mine egne. Jeg har adlydt min samvittighet.

"De har lidd meget, stakkars lille mor. Men nå skal De ikke behøve å klage mer. De har fått del i de utvalgtes lodd. Det er på denne måten de dødelige blir engler. Det er slett ikke folks skyld. De kan ikke handle annerledes. Ser De, det helvete De har sluppet ut av, er forgården til himmelen. En må gjennom den."

Herr Madeleine til Fantine

Han sover. Hvor tunge kår han enn her nede fristet,
han levde dog. Han døde da han sin engel mistet.
Så enkel en sak: som det alltid hender
at natten faller på når dagen ender.

De kommer fra en lidelsens bolig. Men vit at det blir større glede i himmelen over en eneste synders angrer enn over hundre rettferdiges rettferdighet. Om De har forlatt dette dystre stedet med en kjensle av hat og sinne mot menneskene, så er De bare å beklage. Men om De går ut med fromhet og kjærlighet i sinnet, er De bedre enn noen av oss andre.

Latteren er lik solen, den jager vinteren fra menneskets ansikt.

Jean Valjean skalv og rystet slik som ulykkelige mennesker gjør. Alt synes dem fiendtlig og mistenkelig. De har mistro til dagen fordi den gjør det lettere å se dem, og til natten fordi den hjelper til å overraske dem. Nylig skalv han fordi haven var øde, nu skalv han fordi det var noen der.

Ikke noen er så flinke til å passe på det andre gjør, som dem det ikke kommer ved.