Bokelskere.no

Det er jollen! sa mummitrollet og lo. Ikke fordi noe var særlig morsomt, men bare fordi han følte seg så forferdelig lykkelig.

Naturligvis klarer vi oss, svarte mummimamma. Jeg sitter her og venter på vårt nye hjem. Det er bare skurker det ender ille for. Si ikke det, utbrøt Homsen. Jeg kjenner skurker som aldri er ute for noe farlig. Så kjedelig de må ha det, sa mummimamma forbauset.

Teater er det viktigste i verden, for der viser man folk hvordan de kunne være, og hvordan de lengter etter å være, bare at de ikke tør, og hvordan de er.

Så fint livet er innrettet, tross alt.

Jeg drømte at jeg fikk en hel masse nye slektninger, fortalte Filifjonka. Det ville vært fælt, akkurat nå som jeg har blitt kvitt de gamle!

Hvorfor gråter du? spurte Homsen.
Jeg vet ikke, det er så deilig, svarte Misa.
Men man gråter da fordi noe er sørgelig? innvendte Homsen.
Ja - månen, sa Misa unnvikende og pusset nesen. Månen og natten og melankoli sånn i sin alminnelighet ...
Ja, ja, sa Homsen.

Det er så mye man ikke forstår, sa Mummi-Mamma for seg selv. Men hvorfor skal man i grunnen ha allting akkurat sånn som man er vant til?

Hun burde lokke meg med honning, tenkte My. Og gi meg juling når jeg kommer.

Kanskje blir det storm, sa hun (Mummimamma) for seg selv og sukket lykkelig.

Jeg vil være primadonna, utbrøt Misa. - Men jeg vil ha en trist rolle. En rolle som man skriker og gråter i.
Da må du spille i et sørgespill, et drama, sa Emma. - Og dø i siste akt.
Ja, utbrøt Misa, rød i kinnene. - Tenk å få være en helt annen enn den man er!