Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Han længtet efter den store, susende grav nordenfor Løven, der han skulde overmandes av forgjængelighetens magter, der det endelig skulde lykkes sulten, kulden, trætheten og brændevinet at tilintetgjøre dette arme legeme, som kunde taale alt.
Ti livet falder vanskelig for slike foler, som hverken taaler sporer eller pisk. Ved hver smerte, som rammer dem, skjener de ut paa vilde veier mot gapende avgrunder. Saasnart veien blir stenet og færden tung, vet de ikke anden raad end at vælte lasset og fare avsted i galskap.
De hadde en gammel rovfugl oppe i kavalerfløyen.Han satt alltid i peiskroken og passet på at bålet ikke sluknet.Lurvet og grå var han. Det lille hodet med det store nebbet og de sluknende øynene lutet bedrøvet på den lange,tynne halsen som stakk opp av en tykk pelskrave. For denne rovfuglen gikk med pels både vinter og sommer.
Fattig og trøstesløs var kirkegården, stygg som ansiktet på en gjerrigknark, som visnet til klagerop fra dem han stjal lykken fra.
Det var vakkert fordi det var et godt, fredfylt hjem. Det var lett å leve der. Alt som ville skapt bitterhet og hat andre steder, ble glattet ut med mildhet der. Det skal være slik i et hjem.
Hvis en ulykke hadde rammet henne, ville de ikke sørge mer enn den som påskeaften avfyrer en børse ladd med messinghekter, sørger over at han treffer en trollkjerring i forbifarten.