Bokelskere.no

Hun prater om tid, hun står i trappene på torget og snakker, roper, hun sier at det snart må ta en ende, i dag fant jeg en død fugl i hagen min, sier hun, den hadde fløyet på et vindu, det skjer hele tiden, vi bor i glasshus og fugler flyr på vinduene våre, og glasshusene vil snart knuses av trykket, ingenting kan ta av for det, og jeg forsøkte å sette disse bildene sammen da jeg til slutt brøt opp, bare dro, midt under appellen hennes, syklet hjem, jeg var redd, og utenfor rommet mitt, om kvelden, fant jeg, nesten selvfølgelig, en død fugl.

EVENTYR: At du står stille slik, en kveld i en høyblokk i et land, lener deg ut av vinduet da du med ett faller ut i snøværet, i luft, men du treffer aldri bakken, faller gjennom både epleskallskorpe og mantel – og opp fra jorden i et annet land og suges opp mot et vindu, kravler inn i høyblokken, blir boende der.

Jeg er komodovaran, krypdyr, jeg lurer i buskene med gode hensikter og følger deg til søndagsmorgenens første buss, inn til byen, og jeg ser det når jeg går hjem, jeg skal alltid vere sånn, for deg skal jeg være dette, statist, sufflør, endeløs tilskuer til opphopede bilder på liv.

Love me two times, baby mens jeg knuser koppene og kaster lp-ene ut vinduet mens ropene dine ikke treffer meg men fragmenteres og setter seg i veggene og overdøves av glass av plast og stål og rør som splintres når jeg sparker tv-apparatet ned fra benken og løper mot deg mot døren med knasende tenner og knyttede hender og du roter til håret mitt og sier at av og til er så liten at du kunne ha gjemt meg i lommen og spasert av gårde, vet du det?

Pingvinene må bare kikke, skipsoffiser S. Matthews sier dette til Daily Telegraph, jeg leser det referert i en norsk avis, ramlehypotesen som nå krever britiske forskere sendt til Antarktis for å finne ut om det stemmer, at pingvinene blir så fascinert av å se fly på himmelen at de simpelthen må stirre, kikke opp, opp, til de faller bakover, ikke kan lene seg lenger, går på ryggen i isen, med vinglete finner, kravler seg opp igjen, sikkert, for å se mer, til flyet forsvinner for øynene på dem, og jeg tenker at om jeg bare hadde den samme fascinasjonen for noe, for hva som helst, at det ville utgjort en slags forskjell. På et eller annet. Uten at jeg er i stand til å orke å tenke tanken helt ut.