Bokelskere.no

Det er mulig at det ikke fins noen tid, men ting beveger seg allikevel. Livet beveger seg. Vi blir født og vi dør. Jeg blir eldre. Hva hjelper det om tiden ikke er den samme på solen?

Som kompensasjon for jordas uregelmessighet, legger man til et sekund nå og da. Sist gang de la til et sekund var i juni 1994. Det var det ingen som sa noe om.

Jeg gir stort sett faen i rom, men jeg har problemer med tid.

Gi meg en ball. Gi meg en sykkel. Det er størrelser jeg takler.

Hvis Kent hadde en rolle i en Die Hard-film, ville han bli knust av en bil eller en heis allerede under fortekstene.

Det er viktig med gaver. Små gaver er ofte bedre enn store. Og de som er midt i mellom er sjelden noe særlig.

Det er litt zen. Så lenge jeg forsøker, vil jeg aldri klare det. Bare når jeg ikke forsøker vil jeg klare det. Helvetes buddhister. De tror de er så jævlig smarte.

Rett overfor min bror sitter en uteligger og leser. Alle posene hans står på gulvet. Sikkert femten poser. Og klærne hans er bare filler. Men han leser i en bok som heter economic science. Damen i heisen i Oslo hadde rett da hun sa at verden er mer sammensatt enn jeg tror.

I dag handler det om en gutt som var tynn da han gikk på High-School. Jentene syns ikke han var noe særlig tøff og da han spurte den peneste jenta i klassen om hun ville gå på fest med ham, svarte hun nei. Nå har det gått noen år og gutten har blitt annerledes. Han har fått bart og muskler. Han løper rundt på scenen og viser de store overarmene sine. Publikum jubler. Og han har fått seg en kjæreste som er penere enn hun som var penest i klassen. Og hun som var penest i klassen kommer opp på scenen. Nå kan hun angre. Programmet handler om at det ikke er utseende som teller, men hvordan vi er inni.

I morrest fant jeg en bok i min brors bokhylle. Den er på engelsk og handler om tid og universet og det hele. Jeg bladde i den, men begynte å svette og måtte legge den fra meg. Det ble for mye for meg. Det er grenser for hva jeg kan takle akkurat nå.