Bokelskere.no

Glemme alt, tenker du. Vende det ryggen, legge det bak seg, flykte vekk fra det, fyke avgårde hodestups. Hukommelsen er en lenke. Å huske er å lenke seg fast. Å glemme er å sette seg selv fri.

Javel, du er sjalu! Men hva annet går det an å være? Den som aldri har vært sjalu, har vel aldri elsket. Den som aldri har vært utsatt for sjalusiens galskap, har vel aldri vært elsket. Sjalusi er det samme som kjærlighet. Sjalusi er overdreven kjærlighet. Men hva er den kjærligheten verdt, som ikke er overdreven? Hva føler man, hvis man aldri føler sjalusi? Hvis man ikke er sjalu, hva i all verden er man da?

Og du skjønner at det du kjenner ved henne, det er bare en tynn, tynn drakt, trukket utenpå en deilig hemmelig struttende kropp som i virkeligheten aldri har tilhørt deg, som aldri kommer til å tilhøre deg, for alltid reservert enhver annen som måtte komme hennes vei. Du skulle ønske den virkelige verden ikke fantes.

Din forbrytelse, den du nå må sone for, var at du forvekslet drømmen med virkelighet, at du trodde denne vidunderlige nye verdenen tilhørte deg, at alt var kommet for å bli, at det var slik det skulle være fra nå av. Du trodde at det som på et så fantastisk vis var blitt ditt, skulle fortsette å være det. Du snek deg til et liv på solsiden, men ble tatt på fersk gjerning og satt på første tog hjem, hjem til skyggenes dal.

Bussen svinger ut og akselererer, og et øyeblikk utligner bevegelsene hverandre. Bussen på vei forover, hun på vei bakover. En liten stund er avstanden mellom dere den samme, selvom hun i virkeligheten er på full fart vekk.

Hun som var det vakreste livet hadde å by på, og som du ved et lykketreff var blitt utpekt til å eie, og ved et ondskapsfullt bedrag lokket til å miste.

Finnes det noe ondere enn en tilbedt kvinne? Og i morgen fortsetter alt som før, ondskapen og nedverdigelsen begynner på ny, men i mellomtiden er hun en liten stund hevet over det hele, hevet over dem alle, deg inkludert, hun er den vakreste og viktigste og mest dyrebare ting på jorden, og innerst inne vet du at du kommer til å miste henne.

Du var den de hadde sett maken til i rekken av makeløse.

Nå ler hun av noe som nettopp ble sagt. Alle som står rundt henne blir borte. Og én eneste tanke slår deg med klarhet, at hvis denne latteren en dag vil være henvendt til deg, da vil din lykke også være nådd, da vil verden bli et sted å leve også for deg.