Bokelskere.no

Hvor ble det av solen,
det sanne lys [...]
Vi startet i evigheten
- og nå er vi her ...

[...]
Skyer av dis og damp
drev opp forbi klipper og fremspring
og bredte seg ut lik et fuktig teppe
under føttene våre
Vi så ut over daler fulle av tåke
[...]
En gang krøp vi der nede
nær naturens hjerte
til et fremmed begjær ble født i oss
Nå streifer vi ensomme omkring på toppene
og drømmer om å kunne
fly

Fremdeles er vissheten svak
og må forsvares i daglig kamp
med tvil og glemsel
Ennå er den indre stemmen spak
og makter ikke å bryte gjennom
bitterhetens stengsel
Av og til er hele verden min
men dagen etter tror jeg at
jeg eier ingenting

[...]
Jeg trodde at jeg skulle klare
å stoppe tiden, men det som skjedde
var at tiden stoppet meg.

[...]
en av disse gamle gårdene
med de tomme rom
og vinduer mørke av
ensom fred.
Fulle av fortid og minner
står de tause og tillukkede
i skogkanten
og forfaller.

MIDNATT
[...]
Natten kommer i meg. Visker ut barrierer og
barrikader, gjør meg hel.
Jeg vil seile til ensomhetens ytterste grense.
Du skal føre mitt
fartøy. Dette er timen da tonene fra fjerne kyster
når meg over
mitt eget indre hav, og jeg legger fra.
Med blikket vendt mot alle stjernene som omgir
mitt skip.

De gamle ungkarene står ved vinduet,
tause og tålmodige ser de ut
[...] hjulspor snør igjen
og bare de siste nakne fjellene
ligger mellom dem og Gud