De gamle ungkarene står ved vinduet,
tause og tålmodige ser de ut
[...] hjulspor snør igjen
og bare de siste nakne fjellene
ligger mellom dem og Gud

MIDNATT
[...]
Natten kommer i meg. Visker ut barrierer og
barrikader, gjør meg hel.
Jeg vil seile til ensomhetens ytterste grense.
Du skal føre mitt
fartøy. Dette er timen da tonene fra fjerne kyster
når meg over
mitt eget indre hav, og jeg legger fra.
Med blikket vendt mot alle stjernene som omgir
mitt skip.

[...]
en av disse gamle gårdene
med de tomme rom
og vinduer mørke av
ensom fred.
Fulle av fortid og minner
står de tause og tillukkede
i skogkanten
og forfaller.

[...]
Jeg trodde at jeg skulle klare
å stoppe tiden, men det som skjedde
var at tiden stoppet meg.

Fremdeles er vissheten svak
og må forsvares i daglig kamp
med tvil og glemsel
Ennå er den indre stemmen spak
og makter ikke å bryte gjennom
bitterhetens stengsel
Av og til er hele verden min
men dagen etter tror jeg at
jeg eier ingenting