Bokelskere.no

Denne mannen så ut til å ha verifisert en av verdens mest vedvarende og minst sannsynlige konspirasjonsteorier. For meg fremsto tanken om at regjeringen i hemmelighet skulle sende bølger inn i hodet på folk med subliminale lyder og fjernstyre våre sinnsstemninger, som noe på linje med forestillingen om at de drev og holdt UFOer skjult i militære hangarer, og at de kunne omskape seg selv til fire meter lange firfisler. Denne konspirasjonsteorien har holdt seg fordi den inneholder alle de viktigste ingrediensene - regjeringens skjulte hånd som slår seg sammen med hensynsløse vitenskapsmenn for å overta bevisstheten vår akkurat som science fiction-litteraturens body snatchers.

Folkene inne i kirken var (foruroligende nok) fastlåst i èn bestemt tankegang - David Koreshs tankegang. Folkene utenfor kirken var (enda mer foruroligende) uten noen som helst sammenhengende tankegang overhodet.

Mengden penger som en regjering bruker i sitt Black Budget, kan betraktes som et fristende barometer for dens tilbøyelighet til å være skummel. Black Budget brukes gjerne bare til å finansiere Black Ops - høyst sensitive og dypt lyssky prosjekter, slik som snikmordergrupper og lignende, som blir hemmeligholdt, ikke bare for å beskytte de hemmelige agentene, men også for å beskytte vanlige amerikanere som generelt ikke ønsker å vite om slike ting. Imidlertid kan også hemmelige budsjetter finansiere utredelser av intriger som er så bisarre at om de hadde blitt avslørt, kunne det ha fått velgerne til å tro at deres politiske ledelse hadde gått fullstendig fra sans og samling. George W. Bushs regjering hadde frem til januar 2004 kanalisert omkring 30 milliarder dollar til Black Budget som skulle brukes til Gud vet hva.

Det var på dette tidspunkt striden mellom de to generalene Noriega og Stubblebine - forflyttet seg over i de overnaturlige sfærer. Noriega begynte å knytte svarte bånd rundt anklene og legge små papirbiter med navn på i skoene sine for å beskytte seg mot sine fienders trolldomskunster. Han gikk trolig omkring i Panama City med ordet Stubblebine på en lapp stukket ned i skoen i hemmelighet akkurat på det tidspunkt da generalmajoren forsøkte å gå tvers gjennom veggen på kontoret sitt. Hvordan skulle Stubblebine kunne konsentrere seg om å gå gjennom ting så lenge den slags galskap foregikk omkring ham?

Det er vanskelig å si om general Stubblebine kan ha funnet en åndsfrende i sin øverste leder, president Reagan. Presidenten virket som han sto med èn fot i hver leir. Stabssjefen hans, Donald Regan, skrev i sine memoarer at «praktisk talt alle viktige tiltak og beslutninger som Reagan gjorde under min tid som stabssjef i Det hvite hus, ble først klarert med en kvinne i San Francisco som satte opp horoskoper for å forsikre seg om at planetene sto i en gunstig posisjon for forehavendet.»
Denne kvinnen, som het Joan Quigley, fastsatte det nøyaktige tidspunktet for når presidenten skulle undertegne nedrustningsavtalen Intermediate Nuclear Forces Treaty i 1987. Joan Quigley omtales nå med den formodentlig ikke godkjente tittelen «Presidential Astrologer».

General Stubblebine er forbløffet over at det aldri lykkes ham å gå tvers igjennom denne veggen. Hva er det som gjør at han ikke får det til? Kanskje han rett og slett har for mye i innboksen til at han klarer å konsentrere seg godt nok til denne oppgaven? Han er ikke et øyeblikk i tvil om at evnen til å kunne gå tvers igjennom ting en dag kommer til å bli et helt vanlig verktøy i etterretningsvesenets arsenal. Og den dagen det skjer ... vel ... er det for naivt å tro at det ville markere begynnelsen på en verden uten krig? Hvem ville ha lyst til å yppe seg mot en hær som var i stand til noe sånt? I likhet med mange andre i sin samtid er general Stubblebine sterkt preget av minner fra Vietnamkrigen.
Denne evnen er noe som er mulig å oppnå, så det eneste spørsmålet er hvem som klarer det. Hvem innenfor militæret er det som allerede har peilet seg inn på denne typen ting? Hvilken avdeling i hæren er det som er trent til å utnytte sine fysiske og mentale evner til fulle?
Og så kommer han på svaret.
Spesialstyrkene!
Derfor reiser general Stubblebine sensommeren 1983 med fly ned til Fort Bragg i Nord-Carolina.

Generalmajor Stubblebine ligner ganske mye på Lee Marvin. Faktisk ryktes det over hele den militære etterretningstjenesten at han er Lee Marvins tvillingbror. Ansiktet hans er værbitt og usedvanlig uttrykksløst, som et fotografi av et eller annet fjellendt terreng tatt fra et av spionflyene hans. Øynene danser ustanselig omkring og lyser av vennlighet, og det virker som om det er øynene som gjør alt arbeidet for hele resten av ansiktet.

Du vet ikke hvor dypt ned i jorda kaninhullet går, gjør du vel? Men du vet at det er dypt. Du vet at det er dypt.

Det går ofte ti år før de verdiene som utvikles i Los Angeles, finner veien til landsbygda i Arkansas. Det som utvikler seg ved kysten i dag, kommer til å bli et nasjonalt sett av verdier om ti år.

'Vi er nødt til å foreta store utvidelser av den militære etterretningen. Vi vil at dere skal fristille X antall offiserer. Vi trenger en oberst, tre majorer, seks kapteiner og femten løytnanter som umiddelbart skal overføres til den militære etterretningen.' Og hva gjør du når du får en sånn telefonoppringning? Jo, du tenker: 'Ha! De skal få alle de verste dustene og tomsingene vi har.' Og slik ble det.