Bokelskere.no

Hukommelsen er ingen tilregnelig størrelse i et liv. Og det er den ikke av den enkle grunn at hukommelsen ikke setter sannheten høyest. Det er aldri sannhetskravet som avgjør om hukommelsen gjengir en hendelse korrekt eller ikke. Det er det egennytte som gjør. Hukommelsen er pragmatisk, den er lumsk og lur, men ikke på noen fiendlig eller eller ondskapsfull måte; tvert imot gjør den alt for å tilfredsstille sin vert. Noe skyver den ut i glemselens tomme intet, noe fordreier den til ugjenkjennelighet, noe misforstår den galant, noe, og dette noe er så godt som ingenting, husker den skarpt, klart og korrekt. Hva det er som huskes korrekt, se det er det aldri deg gitt å avgjøre.

Å holde henne i hånden var nesten ikke til å bære, jeg kjente hele tiden en trang til å trekke hånden til meg for å få slutt på denne uutholdelige lykken.

Hukommelsen er ingen tilregnelig størrelse i et liv. Og det er den ikke av den enkle grunn at hukommelsen ikke setter sannheten høyest. Det er aldri sannhetskravet som avgjør om hukommelsen gjengir en hendelse korrekt eller ikke. Det er det egennytten som gjør.

Da flyttelasset hadde kjørt og vi satte oss inn i bilen, mamma, pappa og jeg, og kjørte nedover bakken og over broen, var det med en enorm stor lettelse jeg tenkte at jeg aldri mer skulle komme tilbake, at alt jeg så, så jeg for siste gang. At husene og stedene som forsvant bak meg, også forsvant ut av livet mitt, og det for godt. Lite ante jeg at hver eneste detalj i dette landskapet, og hvert eneste menneske som bodde i det, skulle være festet i hukommelsen min, nøyaktig og presist, som med et slags minnenes absolutte gehør.

Jeg rettet meg opp og så bort på sementblanderen. Det runde, grønne hodet var delvis dekket av en hvit presenning, som lignet på et skaut. Hun hadde munnen åpen, den var diger og tannløs, hva var det hun kunne se som forbauset henne slik ?

De fire bensinpumpene holdt hånden mot tinningen i sin vante hilsen.

Å, er det ikke derfor skyggene blir lengre og lengre utover kvelden? De strekker seg etter natten, dette mørkets tidevann som skyller innover jorden og for noen timer oppfyller skyggenes innerste lengsler

Mye hadde hendt, og det som hadde hendt la premissene for det som kunne hende.