Bokelskere.no

...Og på et annet var det skyggen av en som tydeligvis hadde stått ved siden av henne, men som var utenfor bildekanten. Jeg klarte ikke å la være å tenke på det etterpå, at mor hadde stått ved siden av noen - et kvart århundre før - som jeg aldri får vite hvem var, og at skyggen er bevart til evig tid

• Huden din er så hvit. Når du ligger slik oppå meg slik, med bena dine langsmed mine brune, og med de små, sterke armene dine langs mine, er du som... Hele tyngden av henne lå oppå ham, og Lucjan følte henne -
• Som snø på en gren.

Han skrek opp , og stemmen hans i regnet var den tristeste lyden jeg noen gang hadde hørt. Dersom regnet hadde hatt en stemme, måtte det ha vært den stemmen.

Fra regnskogen nedenfor trodde mann at de snødekte toppene var salt, fanget måneskinn, skodde. Inen forestilte seg snø i regnskogen under ekvator, et sted som er så grønt at det utsondrer en fortryllet gigantomani.

Hvor mye av denne jorden er et legeme? Dette er ikke metaforisk ment. Hvor mange mennesker er blitt "forfremmet til jorden"? når vi begynner å telle de døde - fra Homo erectus dukket opp, eller Homo habilis, eller Homo sapiens?