Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Og så trefte eg ein ven som gav meg løyndommen sin, og den var temmelieg enkel. Møter du veggen så berre spark han inn.
Picasso kraup ikkje inni skalet sitt da hans elska Baskarland blei bomba. Han reagerte med å skape eit meisterverk i Guernica, for å minne oss om uretten som blei gjort mot folket hans. Når eg hadde pengar til overs, gjekk eg til Museum of Modern Art for å sitje framfor Guernica. Der brukte eg lange timar på å betrakte den falne hesten og auget med lyspæra som skein over dei sørgelege restane av krigen. Så kunne eg gå tilbake til arbeidet.
I dei dårlege periodane mine undra eg meg over kva som var poenget med å skape kunst. For kven? Prøver vi å vekke Gud? Snakkar vi med oss sjølve? Og kva er det endelege målet? Å få verka sine bura inne i kunstens store zoologiske hage? MoMA, Metropolitan, Louvre?
Eg var eit drøymande, søvngjengaraktig barn. Eg irriterte lærarane mine med den bråmodne leseevna kombinert med manglande evne til å bruke den til noko dei såg praktisk nytte i.
We recorded in studio B with a small eight-track setup in the back of the Electric Lady. Before we started, I whispered "Hi, Jimi" into the microphone.
The absence of glamour made it seem all the more familiar, a place that we could call our own. As the band played on, you could hear the whack of the pool cue hitting the balls, the saluki barking, bottles clinking, the sounds of a scene emerging. Though no one knew it, the stars were aliging, the angels were calling.
I knew one day I would stop and he would keep on going, but until then nothing could tear us apart.
It was a good day to arrive in New York City. No one expected me. Everything awaited me.
We used to laugh at our small selves, saying that I was a bad girl trying to be good and he was a good boy trying to be bad.
What is the soul? What color is it? I suspected my soul, being mischievous, might slip away while I was dreaming and fail to return. I did my best not to fall asleep, to keep it inside of me where it belonged.