Bokelskere.no

[...] Men det var ikke bare skuebrød. Selv privat, når han dikterte taler til sekretæren sin, hisset Hitler seg opp i ekstase, rød i ansiktet og vill i blikket, når han kom til avsnittene om bolsjevismen, og han brølte ut sine tordnende fordømmelser.

Med den ene ekstraordinære triumfen etter den andre hadde Hitlers tro på seg selv nå vokst til en fullstendig stormannsgalskap. Selv ovenfor sine gjester på Berghof sammenlignet han seg ofte med Napoleon, Bismarck og andre historiske skikkelser. (1939)

I bunn og grunn avhenger alt av meg, av min eksistens, på grunn av mitt politiske talent. Videre er det et faktum at det trolig aldri igjen vil være noen som i samme grad som meg vil nyte hele det tyske folks tillit. Det vil trolig aldri igjen være noen som har den samme autoritet som jeg har. Min eksistens er derfor av stor verdi.

Hitler 1939

Hitler er den potensielle selvmordskandidat par exellence. Han har ikke bånd til noe utenfor sitt eget 'ego'...Han er i den priviligerte stilling at han ikke elsker noen eller noe annet enn seg selv ....Han kan derfor risikere alt for å beholde eller øke sin makt ...som ene og alene er det som står mellom ham og en rask død.