Bokelskere.no

’Jeg kan leve alene hvis selvrespekten og omstendighetene krever det. Jeg behøver ikke å selge sjelen for å kjøpe lykke. Jeg har en indre skatt, som er medfødt og som kan holde meg i live hvis alle ytre gleder skulle nektes meg, eller bare tilbys til en pris jeg ikke har råd til å betale.’

Mr. Rochester, forkledd som sibyll, snakker gjennom Janes panne.

(...) jeg hadde forkastet det reelle og rabiat slukt det ideelle

”Vær rolig, Jane, ikke stritt slik imot, som en vettskremt fugl som i ren desperasjon sliter i sine egne fjær.”
”Jeg er ingen fugl, og ingen snare fanger meg; jeg er et fritt menneske med en selvstendig vilje, som jeg nå benytter for å forlate dem.”

Vi er født til å kjempe og tåle, De så vel som jeg – så gjør det.

Å være sammen er for oss å være på samme tid like frie som i ensomhet og like muntre som i godt selskap. Vi snakker, tror jeg, dagen lang – å snakke med hverandre er bare en livligere og mer hørbar form for tenking.

Å, denne mildheten! Så mye mer virksom den er enn makt! Jeg kunne motstå St. Johns sinne; jeg ble føyelig som et siv under hans godhet.

(...) jeg vil alltid heller være lykkelig enn holde på verdigheten

Jeg kjenner ingen mellomting, jeg har aldri i mitt liv, når jeg har hatt å gjøre med energiske, besluttsomme personligheter som er motsatt min egen – kjent noen mellomting mellom total undertrykkelse og resolutt revolt. Jeg har alltid trofast praktisert det første helt frem til det punkt da jeg, iblant med vulkansk voldsomhet, slår over i det andre; (…)

Men ennå eide jeg livet, med alle dets krav, lidelser og forpliktelser. Byrden måtte bæres, behovene sørges for, smerten utholdes, forpliktelsene oppfylles. Jeg begynte å gå.

Ingen refleksjoner kunne tillates nå, intet blikk kunne kastes bakover, eller engang forover. Ingen tanke kunne skjenkes verken fortid eller fremtid. Den første var en side så himmelsk deilig – så dødsens trist – at å lese en eneste linje ville stjele både motet og kreftene mine. Den siste var skremmende tom, omtrent som verden da syndefloden hadde trukket seg tilbake.