Bokelskere.no

Jeg forlot Asjot tidlig på ettermiddagen. Nede på gaten snudde jeg meg og så ham stå på balkongen. Han holdt seg i gelenderet med den ene hånden og vinket med den andre. Jeg fikk inntrykk av at hvis han løsnet grepet om gelenderet, ville han stige opp over hustakene i Karatsjajevsk, drive avgårde over Kaukasus og forsvinne i det blå over sitt fødeland Armenia et sted.

"Drikk er russernes glede. Vi klarer oss ikke uten."

Med disse ordene forklarte fyrst Vladimir på nihundretallet hvorfor hans folk aldri kunne godta islam, og hvorfor kristendommen følgelig måtte være Russlands statsreligion.

I over tusen år var halvmånen av steppeland som løper ubrutt fra Donaus bredder til Altaifjellene, behersket av skiftende rytterfolk. Det var tøværet som satte dem i beveglese. De slo seg aldri til ro eller sådde korn, men streifet i flokker på opptil tre tusen og angrep alt de så. De red korthalsede ponnier som kunne galoppere i en time uten stans, og på et øyeblikks varsel legge seg flate i en grøft. De red gjerne uten stigbøyler og vennet ponniene til munnbitt. I kamp foretrakk rytterne hopper, som kunne urinere i full galopp, mens de selv bare behøvde å vri seg i salen for å gjøre sitt fornødne. Når en hest døde, spiste de den.