Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Jeg skulle til å si hvor glad jeg var i ham, men så fortalte jeg i stedet at det i fjor ble drept sju mennesker av hai og fjorten av brødristere.
"Mens du venter," sa et menneske uten ansikt til meg, "så vil jeg at du tegner et diagram over livet ditt, her har du en rød tusj." Jeg tok tusjen og tegnet en strek fra det ene øret til det andre, tvers over ansiktet, og så pekte jeg på nesetippen og sa: "Her befinner jeg meg nå."
"Når sant skal sies", fortsetter han, "så ser jeg frem til å legge inn årene for godt. Jeg har gitt bort alt jeg eier utenom det aller nødvendigste, og skulle lynet slått ned her og nå, hadde jeg ropt: Kom og ta meg, jeg er klar !" . "Det er fare for at du hadde blitt snytt der", sier jeg. "Du står nemlig ved siden av en lynavleder".
Jeg innser at jeg ikke trengte jordomseiling eller karriere, og med ett er jeg ikke så tung som bly lenger. Kanskje mer som sølv. Og sølv er intet nederlag.
Det er kveld og jeg ser Dagsrevyen og spiser agurk. Einar Lunde snakker med statsmeteorologen, som kan fortelle at stormen Leif er på vei, og han forteller også at det neste uværet som kommer vil få et kvinnenavn på M. Jeg øyner muligheten for å få satt Mathea på værkartet, og så vil jeg og Leif ha noe til felles, vi kan snakke om det når vi møter hverandre og konkurrere om hvem sitt uvær som måler flest meter pr sekund.
Kjøkkenbordet begynner å bli fullt, og det går mot kveld, jeg har holdt på en halv natt og en hel dag og Einar Lunde er klar med nyhetene. I dag forteller han om noen som mener at målet er å ikke etterlate seg noen spor, verken når du camper eller i livet generelt, og jeg kunne antakelig blitt æresmedlem i den bevegelsen. Men noe sier meg at de ikke driver med den slags utmerkelser, og dessuten har jeg jobbet i hele dag med å etterlate meg spor, jeg har et kjøkkenbord fullt av spor.
"Du har frisk farge på tannkjøttet", sa jeg. Så tenkte jeg at det lovet godt for fremtiden.
Jeg er stort sett bare i butikken, og en sjelden gang på biblioteket og utenfor barnehagen, og når jeg tenker over det synes jeg det er mystisk at alt begynner på b.
Nå kan jeg igjen høre ambulansesirener i det fjerne, og de burde kommet mot meg, for jeg har ren truse og snart skal jeg dø.
"Nå er det tid for lotteri," sier hun høyt. Dette tar jo helt av.