Bokelskere.no

Exerting yourself to he fullest within your individual limits; that's the essence of running, and a metaphor for life - and for me, for writing as well.

Nothing in the real world is as beautiful as the illusions of a person about to lose consciousness.

Men budets skyld er det ikke. Å ta tak i kragen og riste ham, skjelle ham ut, det er ikke bra. Det stakkars budet gjør bare pliktskyldigst det sjefen har gitt ham beskjed om å gjøre. Og sjefen, jo, det er ingen ringere enn vår gamle venn Virkeligheten.

Most of what i know about writing fiction i learned by running every day.

I think certain types of processes don't allow for any variation. If you have to be part of that process, all you can do is transform - or perhaps distort - yourself through that persistent repetition, and make that process a part of your own personiality.

They're (the cows) too busy eating grass to care about all these whimsical people and their nonsensical activities. (s.105)

Somtetimes when I think of life, I feel like a piece of driftwood washed up on the shore.

Det er en personlighet jeg har drasset med meg som en gammel koffert gjennom et langt liv, ikke fordi jeg liker den, loslitt og tunglastet som den er, men fordi jeg ikke har hatt noe valg. Den er det eneste jeg har hatt å bære med meg. Men når det er sagt, så er jeg naturligvis ganske så knyttet til den følelsesmessig

Som menneske får man en del følelsesmessige arr i livet, men det er ikke en urimelig pris å betale for å bli et eget, selvstendig individ.

You have to wait until tomorrow to find out what tomorrow will bring