Bokelskere.no

Goddam money. It always ends up making you blue as hell.

"Jeg vil ikke påstå", sa han, "at bare høyt utdannede og lærde mennesker er i stand til å bidra med noe verdifullt i verden. Slik er det ikke. Det jeg mener, er at høyt utdannede og lærde mennesker, dersom de er begavede og kreative i utgangspunktet - noe som uheldigvis sjelden er tilfellet - som regel etterlater seg en uendelig mye mer verdifull arv enn de som bare er er begavede og kreative. De uttrykker seg som regel klarere, og er lidenskapelig opptatt av å følge sine tanker til ende. Og - viktigst av alt - ni av ti ganger viser de mer ydmykhet enn den uskolerte tenkeren."

• Men i allfall så så jeg for meg alle de derre småungene som drev og lekte seg i rugåkeren og sånn. Tusenvis av småkryp, og ingen voksne i nærheten, bare meg. Og jeg står på kanten av et fordømmade stup. Min oppgave er å hindre alle fra å styrte utfor stupet - jeg mener når de flyr uten å se seg for så må jeg komme styrtende og fakke dem. Det er alt jeg har å gjøre dagen lang. Jeg er den som stopper dem i åkeren. Eller på jordet. Du skjønner kanskje ikke, men det er bare tull det jeg bryr meg mest om, såntno altså. Jeg vet det er tøv og tull. (oversatt av Åke Fen, 1952)

Anyway, I keep picturing all these little kids playing some game in this big field of rye and all. Thousands of little kids, and nobody's around - nobody big, I mean - except me. And I'm standing on the edge of some crazy cliff. What I have to do, I have to catch everybody if they start to go over the cliff - I mean if they're running and they don't look where they're going I have to come out from somewhere and catch them. That's all I do all day. I'd just be the catcher in the rye and all. I know it's crazy, but that's the only thing I'd really like to be.

What I was really hanging around for, I was trying to feel some kind of a good-by. I mean I've left schools and places I didn't even know I was leaving them. I hate that. I don't care if it's a sad good-by or a bad good-by, but when I leave a place I like to know I'm leaving it. If you don't, you feel even worse.

What really knocks me out is a book that, when you're all done reading it, you wish the author that wrote it was a terrific friend of yours and you could call him up on the phone whenever you felt like it.