Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 21 til 24 av 24 sitater

Landskapet var som et kar fylt opp av mørke. Neste morgen trådte bunnen i det langsomt fram etter hvert som lyset ble helt i, og likesom spedde mørket ut. Det var umulig, syntes jeg, å bevitne det uten å tenke at det involverte bevegelse. Kom ikke Lihesten, med sin veldige loddrette og langstrakte klippevegg, nærmere med lyset? Steg ikke den grå fjorden likesom opp fra det dyp av mørke den hele natten hadde vært skjult i? De store bjørkene på den andre siden av bøen, der hvor gjerdet til naboeiendommen gikk, rykket ikke de inn noen meter ?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Når man sitter der og tenker på det fineste man vet, det kjæreste man har, og bare vil være der, likesom ute av verden, på vei fra ett sted til et annet, er det ikke først da, man virkelig er til stede i den? Først da man virkelig er fylt av den ?

Å, dette er sangen om den unge mannen som elsker den unge kvinnen. Har han rett til å bruke et slikt ord som elske ? Han vet ingeting om livet, ingenting om henne,han vet ingenting om seg selv. Det eneste han vet, er at han aldri har følt noe med en slik kraft og klarhet før. Alt gjør vondt, men ingenting er så godt. Å, dette er sangen om å være seksten år og sitte i en buss og tenke på henne, den ene, uten å vite at følelsene langsomt, langsomt vil bli mattere og svakere, at livet, det som nå er så stort og veldig, ubønnhørlig vil bli mindre og mindre, til det er en håndterbar størrelse, noe som ikke gjør så vondt, men som heller ikke er så godt.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Overalt stod det trær, disse grønne, vakre skapningene som man aldri riktig regnet med, bare gikk forbi og registrerte uten at de satte noe avtrykk i en, som for eksempel hunder eller katter gjorde, men som egentlig, bare men tenkte etter litt, var til stede på en mye mer massiv og overveldende måte.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vi lever ikke livene våre alene, men det betyr ikke at vi ser dem vi lever det sammen med. Da pappa flyttet til Nord-Norge, og ikke lenger stod fysisk foran meg, med sin kropp og sin stemme, sitt temperament og sitt blikk, forsvant han på sett og vis ut av livet mitt, i den forstand at han ble redusert til et slags ubehag jeg av og til ble konfrontert med, når han ringte eller når noe minnet meg om ham, et slags felt i meg som ble aktivisert, og i det feltet lå alle mine følelser for ham, men ikke han. Den jula han ringte fra Kanariøyene, og de ukene som fulgte, leste jeg senere om i notatbøkene hans. Der står han i sin egen rett, midt i sitt eget liv, og kanskje er det derfor det er så vondt å lese for meg, at han ikke bare er mye mer enn mine følelser for ham, men uendelig mye mer, et helt og levende menneske midt i livet.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Per LundBookiacAnne-Stine Ruud HusevågSynnøve H HoelSolDolly DuckPiippokattaAkima MontgomeryMonica CarlsenLilleviHarald AndersenCecilie69Sigrid NygaardRonnySigmundAvaJoannLinnKirsten LundMonica  SkybakmoenMorten JensenEivind  VaksvikLailaHelen SkogTrude JensenSolveigReidun SvensliIngunn SReadninggirl30Torill RevheimFindusHeidiHilde Merete GjessingEmil ChristiansenTine SundalKari ElisabethAnniken RøilIngvild SOle Jacob OddenesFride Lindseth