Bokelskere.no

I årevis hadde jeg ikke våget å åpne munnen for å synge i folks påhør av frykt for hvilken lyd som kunne komme ut. Men når jeg var på svippturer, ute av folks øyesyn, sørpå ved Skerjafjordur eller inne i Sogur, da presset noen verselinker på innenfra, så jeg ble nødt til å slippe ut noen støt, og denne sommeren begynte det igjen å komme noen lyder ut av adamseplet som lignet de tonene som jeg ville nå.

Ansiktet mitt var aldeles uten smil, som om sjelen var blitt tømt ut og ingenting var igjen utenom angsten det følte ved sin egen tomhet ....

Det er ikke morsomt å bli så tunghørt at man ikke lenger kan krangle med folk fordi man ikke kan høre hva de sier, for ikke å snakke om når man ikke engang skjønner det lille man hører.

En klok mann har sagt at nest etter det å miste sin mor, er det få ting som er sunnere for små barn enn det å miste sin far. Selv om jeg på ingen måte kan være enig i disse ordene, faller det meg likevel ikke inn å si dem direkte imot. Selv ville jeg uttrykt denne læren uten agg til verden eller kanskje heller uten den smerte som ligger i ordenes blotte klang.

Når man skriver en roman er det sunt å ha listen over telefonpriser til Falklandsøyene som rettledning. Angsten for å måtte betale hvert ord ifølge prislisten ville redde mange forfattere fra ordrikdom.

Sitatet er IKKE fra Brekkukotkrønike, men sitert i bokens etterord - som oppgir at Halldor Kiljan Laxness skrev dette i et ikke nærmere angitt "essay om verdien av å være sparsom med ord i romaner". Etterordet er skrevet av Halldor Gudmundsson; bok og etterord er begge oversatt av Tone Myklebost.

fra Land til salgs, samme forfatter: For en fugl er først og fremst en bevegelse; himmelen er en del av en fugl, eller rettere sagt: luften og fuglen er ett: en lang reise i strak linje uten jord, det er en fugl; og varme, for fuglen er varmere enn mennesket, og har raskere hjerteslag, men er også lykkeligere som man kan høre av lyden, ingen lyd er som fuglesang og ingen fugl er fugl dersom den ikke synger.