Bokelskere.no

Men det var alltid så med de beste familiemennesker, de hadde ikke familie.

På ny hadde de vært tre venner som lærte å kjenne hverandre litt mindre for hver dag som gikk.

For lysene var gått ut av ham, de ville ikke være tent lenger. [ . . . ] Han likte det. For inne i ham var det mørkt, og mørke kilder ville springe. Men de ble dempet ned av dagens blide vanne.

Og de unge dikterne, de visjonære som ser tvers gjennom alle illusjoner, de kan gå i gang med å være den tapte generasjon, for hvis misgjerninger den forrige bærer alt ansvar. Det er deres soleklare rett —

Et menneske kunne kanskje aldri praktisere den enkle sannhet at man ikke får i pose og sekk, et menneske ville alltid ha alt