Bokelskere.no

Stort er det verk som ennu er ugjort. (Akilles til Agamemnon, Nittende Sang 140-177)

Talende så forlot han sin gjest og gikk til sitt verksted, rettet mot ilden hver eneste belg og bød dem blåse. Inn i essene blåste da straks de pustende belger, tyve i tallet, en susende vind med skiftende styrke, følgende med i mesterens hast eller saktnende blesten, slik som det fremmet Hefaistos´verk og det tyktes ham tjenligst. Inn i flammene kastet han tinn og uslitelig kobber, derefter sølv og kostelig gull og løftet på blokken amboltens veldige vekt. Så grep han tilsist i sin høyre hammeren veldig og tung og fattet sin tang med den venstre. Først tok han på å smie det sterke og mektige malmskjold, hamrende skiven med kunst. En tredobbelt skinnende malmkant festet han rundt og smykket med sølv den prektige skjoldrem. Skjoldet ble hamret av fem lag malm, og ytterst på platen formet han nu med mesterlig kløkt mangt strålende kunstverk. Jordskiven formet han først og himlen og derefter havet, solen som skrider utrettelig frem og fullmånens runding; stjernenes hær som stråler i krans på himmelens bue, alle Pleiáder, Hyádenes sverm og den sterke Orion; bjørnen tilsist eller himmelens vogn, som den kalles av andre (Attende Sang 481-518).

Likesom oksen kan sees så lett blant alle i flokken; ti over kjørne rager den opp i den samlede bøling, så lot Zevs på hin dag Agamemnon heve seg herlig høyt over mengden og skille seg ut fra samtlige helter (Annen Sang 481-519).