Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Jeg vil at kriminalromaner først og fremst skal være hyggelige.
På tilbaketuren stakk Skei innom Theatercaféen. Der satt klem og koste seg med en halvliter; han hadde hevet et honorar på forlaget, og nå drakk han lunch.
Vi er alltid så bråkjekke før solen er gått ned; vi flyter så trygt på dagslyset. Var det noen som snakket om mørket? - Det eksisterer ikke; det har aldri eksistert.
Dagens verden er virkeligheten, filosoferte jeg. Nattens verden er vrøvl og bedrag.
Når fortidens mennesker så gjenferd eller støtte på de underjordiske, skal det efter sigende ikke ha gjort synderlig sterkt inntrykk på dem; det bekreftet jo bare deres bilde av verden. Men vi moderne, snørrhovne funkis-mennesker, som går med årsaksloven i bukselommen og betrakter universet som en lettløst geometrioppgave; vi tåler ganske enkelt ikke å oppleve denslags. Hvis vi et eneste øyeblikk får mistanke om at regnestykket ikke stemmer, blir vi hjelpeløse som barn, og den store, flaggermusaktige mørkredselen slår ned over oss.
Fullt så hyggelig var det ikke om natten, og da jeg trakk den iskalde dynen over meg, var jeg, ærlig talt, ikke synderlig høy i nattluen.
Men sånn blir man vel av å være gift; det virker skjerpende på intelligensen.
... dette uskyldens og Lysholmakevittens utvalgte land, Norge.
Å, disse skjønne, uansvarlige øyeblikkene når tiden, vår gamle tyrann, står stille i rommet, når hele den jernhårde verden oppløser seg i duft og musikk, og når selve virkeligheten på ny blir urfrisk og saftig som snittflaten i en nettopp overskåret ananas! Hvilken champagne fra de edleste vinkjellere kan vel imitere den virkelig ekte og edru rusen ved å leve?