Bokelskere.no

Det finnes en måte å forstå en annen kultur på. Å leve den. Å flytte inn i den, å be å bli tålt som gjest, å lære seg språket. På et eller annet tidspunkt kommer muligens forståelsen. Den vil i så fall alltid være ordløs. I det øyeblikket man fatter det fremmede, mister man trangen til å forklare det. Å forklare et fenomen er å fjerne seg fra det.

Så relativt lite ord kan gjøre med noe som helst. Men hva har vi ellers?

Å ville forstå er å prøve å gjenerobre noe vi har mistet.

Jeg husker noe Juliane sa en gang, på et tidspunkt da hun var edru. At man ikke burde frykte en tredje verdenskrig. Menneskeheten trengte en ny krig for å komme til fornuft.

Ennå mens jeg er på vei ned fra brua tenker jeg at det er gått et fint menneske tapt i Sigmund Lukas. Det er et fenomen jeg ofte har iakttatt uten å kunne forstå det. At det inne i et menneske kan eksistere et annet, et helstøpt, generøst og tillitvekkende individ, som bare aldri kommer til uttrykk i annet enn glimt, fordi det er omgitt av en korrupt og forskalet vaneforbryter.

Som mange gamle mennesker har hun utviklet en selektiv hørsel. Hun ignorerer meg og fortsetter langs sitt eget spor.

Det er helsefarlig for linedanseren å være misforstått av ham som står og holder linen.

• Jeg hater usannhet, sier jeg. - I den grad det skal lyves, skal jeg nok gjøre det selv.

Man kan lære litt om sine medmennesker ved å se hva de skriver i margen. Det er blitt spekulert en hel del over Fermats forsvunne bevis. I en bok som handlet om det aldri beviste postulat om at men s det ofte er mulig å oppløse en annenpotens i summen av to andre annenpotenser, er dette ikke mulig med potenser høyere enn to, der hadde Fermat tilføyd i margen: "For denne setning har jeg funnet et vidunderlig bevis. Dessverre er margen for smal til at det blir plass til det her."

Sentimentaliteten vil til enhver tid være menneskets første revolt mot utviklingen. Tiden er løpt fra denne reaksjonen. Nå er det en annen protest enn sentimental hjemve som trengs. Nå går det nemlig så fort at vi allerede her og nå lever i det som om et øyeblikk vil være gode, gamle dager.